Å vite sin plass del 2

Hun fikk beskjed om å kle seg for å gå å finne ett stort ris av bjørk, kvistene skullee være like lange og kvistene mange hun skulle sette de i vann uten for døren hun skulle så uten for døren til et hun inne ved skogkanten knele før hun banket på. Rundt her bodde det ingen det var hans hytte og tomt. Hun fikk beskjed om å levere riset her hun viste han var hos henne men hun skulle likevel banke på døren og knele med riset sitt

Hun banket på å kjente hjerte hoppe da hun hørte skritt I hytten, aldri kunne han kommet hit før henne. Da døren åpnet seg kom en ukjent mannskikkelse ut å spurte hva for dyr som kneler ved hans dør med ett ris i favnen. Hun ble stum, hvem var han? Ingen hun kjente og Herren hadde ikke nevnt annet enn at hvis der skulle være noen skulle jeg fortelle hvem jeg var og hva mine ugjerninger hadde vært, men hun trudde jo ikke det faktisk var noen her. Han var en eldre mann, velbygd og så meget myndig ut. “NÅ? Hva er du for ett dyr spurte jeg?” Hun sa så lavt hun kunne, en syndig slavepike som har hentet ris for sin Herre og fikk beskjed om å avlevre det her ved hytten. “Se det var bedre, jeg har snakket med din Herre som ønsket at jeg tok deg inn. Han sa jeg skulle lære deg hvordan man behandler ulydige slavedyr som deg selv.”

Mannen trakk henne I ørene inn i en kald hytte midt i hytten sto pålen den som om sommeren er på tunet som hun aldri har blitt festet i, men bare har hørt om, hørt at man festes der til skam og alle som går forbi kan se den syndige før hun straffes.

Mannen vekket henne med ett slag i ansiktet og forklarte han hadde mye han skulle så han hadde ikke tid riktig ennå, men at hun skulle hjelpe han å bære pålen ut på tunet for I dag skulle den brukes igjen. Hun tenkte rasene fort at det kunne ikke være henne som skulle festes i pålen men det var det, han rev av henne alle klærne og der sto hun blottet og skamfull forand en fremmed mann, en mann som hennes Herre hadde snakket med, mannen rev henne til seg trakk armene opp til toppen av pålen og festet beina, hun håpet hun fikk bind for øynene, men mannen sa at hun skulle se alle de I øynene som kom forbi, hun skulle skamme seg over seg selv og vite at hun aldri skulle gjøre dette igjen.

Mannen gikk hun håpet I det lengst