Hun hadde blitt grepet straks hun satte foten innenfor døren. Ikke før hadde døren smekket igjen og gått i lås, så hadde hun fått trukket en hette ned over hodet så hun ikke kunne se, og lagt i gulvet av brutale armer. Hun hadde så vidt fått med seg at det var mørkere i leiligheten enn ellers. Gardinene var trukket for – ingen kunne se inn gjennom vinduene. Idet hun fikk hendene bundet bak ryggen gikk det opp for henne at det ikke ville nytte å skrike heller… Det var ennå tidlig på formiddagen, og ingen av naboene var hjemme. Overfallsmannen gjorde da også et poeng av dette. Hun var hjelpeløs. Han hadde tvunget henne opp på kne og revet av henne blusen. Hun hørte knappene trille bortover parketten idet den ble røsket av henne og dratt nedover armene. BHen ble raskt fjernet og puppene falt ut i det fri. Han var som en virvelvind rundt henne, lot henne ikke få tid til å summe seg, hun ble svimmel. Alt hun så var et stummende mørke, og alt hun hørte var den dominerende stemmen hans. Hun krympet seg hver gang han kalte henne ”tøs” og grep fatt i henne for å plassere henne annerledes. Så hadde det plutselig blitt stille. Adrenalinet fløt gjennom kroppen hennes og ørene hørte ikke annet enn hennes egne dunkende hjerteslag. Hun ble sittende på kne, et eller annet sted ute på gulvet, uten å vite om mannen hadde gått eller om han sto like ved siden av henne.
”Sitt stille!” hørte hun stemmen tordne mot henne idet hun prøvde å reise seg opp. Hånden grep hardt rundt overarmen hennes og dro henne ned på gulvet igjen. Knærne gnagde seg ned i teppet, og tauet gjorde vondt i håndleddene.
”Vær så snill…” ynket hun seg, ”jeg har familie… ikke skad meg…”
”Jeg gjør som jeg vil, gjør jeg ikke? Du er i min makt, ingen hører deg rope, og ingen ser deg. Ingen kan hjelpe deg.” Hun ble sittende på kne, halvt foroverbøyd, men ble snart trukket opp i en rettere stilling. Hun utbrøt små smertehyl hver gang han tok i henne, for hendene hans brukte voldsom kraft. Det var like før hun begynte å gråte.
”Vær så snill…”
”Stille, tøs. Ingen vil høre hva du har å si, du er ikke verdt noe som helst. Det eneste du er til for er å bli brukt til menns forlystelse, derfor er kvinnen skapt. Og i dag skal du tilfredsstille meg… det er best
(Logg inn, og les hele sexnovellen)
