Deilig

Etter du fikk gjort deg ren på badet hadde du gått ut og satt deg på sengekanten, det var ingen klær i rommet så du sitter naken. Når du kommer ut igjen er rommet ryddet og sengen er fikset. Jeg hadde gitt deg et kvarter og du var sikker på at du hadde brukt nesten akkurat den tiden. Allikevel blir du sittende og vente. Hele tiden tenker du at jeg kommer inn hvert øyeblikk. Men du blir sittende ventende og ventende. Du begynner å bli søvnig og legger deg på sengen for å hvile litt. Du blir liggende og høre etter lyder, men det er fullstendig stillhet. Øynene begynner å bli tyngre og du kjemper imot, men til slutt sovner du. Du våkner brått igjen. Du reiser deg raskt opp og kikker rundt deg, ingen andre i rommet. Det eneste du ser er et brett med mat på gulvet foran døra. Du går forsiktig frem og spiser på det lille bordet i hjørnet. Når du er ferdig går du tilbake til sengen igjen. Igjen blir du sittende på sengekanten, usikker. Usikker på hvor lenge du sov, usikker på om jeg kommer inn snart. Usikkerheten varer en liten stund før du hører fottrinn. Døren åpnes, jeg åpner den bare så vidt og tar ut brettet med mat. Så lukker jeg døren igjen, uten et ord. Etter noen minutter bestemmer du deg for å legge deg ned på sengen igjen. Du kjenner at du nesten ufrivillig blir trøtt. Du vil reise deg opp, men kroppen lystrer ikke. Det virker som hele rommet dirrer litt, så roer det seg ned. Du føler deg tung og er på vei til å falle i søvn igjen. Det siste du husker at du tenker at jeg har hatt noe i maten din.

Når du våkner igjen er det helt mørkt. Du forsøker å bevege deg, men skjønner fort at du er fastspent. Du kremter og hoster litt. Ut ifra lydene så skjønner du fort at du er tilbake i skapet. Etter tankene har roet seg forstår du at du står på knærne, bundet fast til underlaget ved anklene og knærne. Kroppen din er fremoverlent. Rundt halsen merker du at du har et halsbånd som er festet til taket i skapet. Det samme gjelder reimen rundt livet ditt. Du har også en reim festet rett under puppene dine, også denne holder deg opp. Armene er bundet foran deg og festet til skapet. I munnen har du kulekneblet igjen og bindet for øynene er også på plass. Du merker at rumpa di er helt inntil den ene veggen i skapet. Plutselig hører du døren åpne seg. Du skvett