Snart stengetid. Siste lørdag i august fristet med sommervarme, sol og sløve ettermiddagstimer. Det hadde vært få kunder i dag. Jeg forstår dem godt. Det som gjerne kunne bli den siste sommerdagen burde brukes på andre ting enn å kjøpe herreklær. Men som eier, med to vikarer på sommerferie og Ellen, som vanligvis drev butikken, hjemme med syk datter, måtte jeg trå til selv.
Det er snart fem år siden jeg startet opp, med en fin sum penger arvet etter far som startkapital. Jeg hadde sett meg lei på de utallige butikkene med klær fra Dressmann, Hennes & Mauritz, Cubus og hva de nå het alle sammen. Lei av å aldri finne klær jeg virkelig likte. Så da jeg opplevde at ingen ville ha meg etter fem års litteraturstudier, og pengene brant på konto, fant jeg ut at jeg skulle åpne en butikk hvor jeg selv, gutt midt i 20-årene, ville finne de klærne jeg ikke fant andre steder.
Et slit har det vært, men det går nå veldig bra. Jobber selv bare innimellom for å ha kontakt med kunder og fordi jeg liker å se dem vandre ut, godt fornøyde med å ha funnet noe de virkelig liker, og med klær som ikke henger på annenhver gutt her i by’n. Mesteparten av tiden min går nå med til å reise rundt å gjøre avtaler med leverandører og prøve å være i forkant av mine konkurrenter. Drømmejobb, spør du meg.
I dag hadde det altså vært veldig stille og rolig her. Om ti minutter skulle jeg stenge, dra hjem, spise og slappe av og finne ut hva gutta skulle i kveld. Mens jeg vurderte om jeg skulle tilby min hjelp til en godt voksen mann med en rosakledd siklende bylt på armen, la jeg i øyekroken merke til en ung gutt som kom inn døra. Han så seg litt rådvill rundt og rettet blikket mot et stativ med skjorter. Han hadde et par slitte dongeribukser på seg, en løs kortermet beige skjorte og et par skinnsandaler. Han var brun og hadde tydeligvis kost seg mye ute i det fine sommerværet. Både hårene på armene hans og de bare føttene hans bar preg av å ha vært mye i solen. Han så nyklippet ut, for den friske frisyren hans var nesten for perfekt for å være så langt ut på dagen.
Han bladde litt blant skjortene og så nesten litt forvirret ut da han festet blikket på meg.
- Du ser ut som om du trenger hjelp, sa jeg.
- Ja, det kan du vel si, s
(Logg inn, og les hele sexnovellen)