Vodtekt, ja - kanskje?
Om du ser meg på gaten legger du ikke merke til meg. Om du blir presentert for meg vil du se på meg som en helt vanlig kjedelig husmor, - og det er vel det jeg er.
Likevel har jeg en historie jeg vil dele med andre, den blir rett og slett for stor å bære alene.
Min mann og jeg var i New Orleans. Det var hans store drøm og jeg dilltet med.
En kveld vi satt på en jazz-klubb og hørte på en pipeblåser og noen andre musikkere ble jeg bydd opp til dans. Jeg så på min mann, han bare nikket og "overleverte" meg til denne mørkhudete mannen med en fleipet gest.
Han danset faktisk utrolig godt og jeg følte jeg svevet i armene hans. Han lurte på hvor vi kom fra, hva vi skulle i denne byen om jeg likete jazz og så videre.
Det ble flere danser ut over kvelden.
Obi var en pen mann å se til og hans sterke armere og bestemte måte å føre meg i dansen på var fantastisk.
Ut på kvelden var min mann dritings og jeg ganske ør. Det betydde ikke så mye for det var nesten ikke folk igjen i klubben. Og jeg stortrivdes sammen med Obi
Obi kjøpte en øl til min mann og en drink til meg. Mine tanker om disse to forfriskningene trenger jeg ikke lufte her. Resultatet var at min mann sovnet og jeg ble med Obi til en annen klubb.
Vi gikk inn i en mørk bakgate. Obi's hender befølte meg. Han var fantastisk deilig men jeg ville det ikke. Jeg husker at jeg tenkte at dette kunne være farlig men jeg fulgte med. Vi kom til noen trapper som gikk ned til en dør. Jeg husker at jeg presset meg selv til å tenke på at dette var klubben.
Selv om jeg visste at det ikke var det.
Det var ingen lys, ingen musikk og ikke folk.
Mine forsøk på å stoppe var fånyttes, enda jeg visste hva han ville. Hendene, blikket, måten han snakket på, hele hans personlighet fortalte meg at denne mannen ville ha sex.
Nede i den mørke kjellergangen trakk han meg inn til seg og kysset meg.
Obi ta meg hjem, tryglet jeg.
Døren ble låst opp og jeg ble skjøvet innenfor.
Muligens felte jeg en tåre da ... Les hele novellen
