Jeg satt hjemme i studentboligen. Det var tre dager etter at jeg først møtte Fredrick, han som gjorde meg helt gal. Gal. En studentvenninne satt og sang "gal av lengsel, gal av å savne deg, gal av å vente, og av å tenke på deg..." Det var som om hun leste tankene mine, og måtte synge den sangen, bare for å at hun kunne være helt sikker på at hun ville drive meg til vanvidd. "Gi deg a!" sa jeg til Kristin og slengte en pute på henne. Hun så litt furtent til meg og laget en uskyldig mine: "Jeg skjønner bare ikke hvorfor ikke du ringer til ham." "Nei, han får ringe til meg, om det er noe han vil snakke om." Jeg hadde fortalt hele greia til henne. Det var blitt et ganske sterkt bånd mellom oss, selv om vi så vidt kjente til hverandre. Så selvfølgelig hadde jeg fortalt henne om Fredrick og det jeg hadde kvelden for tre dager siden bestemt meg å gjøre for å trøste ham. "Men jeg kan ikke si at jeg skjønner det helt," fortsatte hun å mase, "det eneste jeg har fått vite er at du ikke har snakket med nettvennen din etter at du prøvde å trøste ham." Hun stirret olmt på meg. Det ringte på døra. "Jeg finner nok ut av det hele," sa hun truende til meg og reiste seg for å åpne. Et par andre studentvenninner skulle komme i kveld sånn at vi kunne ha en skikkelig "bli-kjent-kveld". Irene, Gunnhild, og Marthe ble ført inn av Kristin. Sånn utseendemessig var de ganske kjedelige, og jeg følte meg penere enn dem. De hadde alle bleket og pistret hår, streknappede øyenbryn, og omtrent helt like moteklær på seg. Trekkene var nokså like. SÅ jeg klarte ikke helt skille dem fra hverandre i begynnelsen, hadde det ikke vært for høydeforskjellene. Så det var slik jeg kjente dem igjen. Irene var minst, kanskje bare på 1.60. Gunnhild var kanskje litt større fordi hun likte gå med høye hæler. Marthe var den høyeste, over 1.80, og man måtte løfte hodet og strekke nakken for å se opp til henne. Kristin var omtrent like høy som meg, ca 1.70.
Kvelden startet ganske rolig. Men så tvang de meg til å være med å drikke mye sprit. "Så e vi ikkje så sjenert sammens lenger, ikkje sajnt?" Spøkte nordnorske Gunnhild. Så etterhvert ute på kvelden startet det en litt mer opphissende konversasjon:
Marthe: - Helvete, vi fem må komme oss ute på byen engang. Sjekke opp masse gutter og
(Logg inn, og les hele sexnovellen)