Militæråret

Den 5. oktober i 1975 møtte jeg på Haslemoen i Solør. Der var det mange forskjellige gutter/menn. Noen syntes helt tydelig militære var helt topp, noen gav vel mer eller mindre blaffen, og noen var heller betuttet. Jeg hørte vel til de sistnevnte. I hvertfall i begynnelsen. Ikke for at jeg savnet mamma, eller noe i den retning, men jeg liket ikke å være på et slikt sted, særlig ikke når jeg måtte. Alle gikk i grønne klær, og det var oppstilling tre ganger om dagen, der vi ble mønstret opp og ned.

Etter litt over en uke ba troppssjefen meg komme inn på kontoret sitt. Jeg gikk inn, og der inne satt det en annen kar. Han tok ordet, og sa han var nestkommanderende i den avdelingen som skulle være på Haslemoen hele året. Han sa at kontorassistenten hans hadde dimmitert, og han måtte ha en ny. Han hadde diskutert med troppssjefen min, og de mente jeg måtte passe. Han sa at hvis jeg var interessert, kunne jeg få en litt lettere rekruttskole, men innlagt kontoropplæring, og være hans assistent hele året til jeg skulle dimme. Det kan bli en del kveldsarbeid sa han, og at han håpet det ikke gjorde noe. Jeg mente at når jeg var der allikevel, kunne jeg like godt gjøre noe om kveldene, så jeg sa ja. Fint sa han, og presenterte seg. ”Så kan du møte på mitt kontor uten å gå på oppstilling i morgen” sa han. For en lettelse, jeg ble nesten glad i mannen. Han var løytnant, så jeg kaller ham løytnant N. Han var ca 30 år, og virket ganske godt trent.

Morgenen etter gikk jeg til kontoret hans etter frokost. Han var hyggelig, og jeg fikk lære hva jeg skulle gjøre, og hjelpe ham med det som skulle gjøres når det trengtes to stykker. Ellers skulle jeg være med ham over alt i tjenesten, ”og når vi er på øvelse” sa han, ” skal du bo sammen med meg”. ”Og kveldsarbeidet da” lurte jeg. ”Ja i hvertfall når vi er på, og skal klargjøre øvelser, men ellers er det når det passer sånn”. Svarte han.

Matpausen tok vi inne på bakrommet på hans kontor, der var det eget pauserom. Jeg syntes dette var helt topp, nesten som en vanlig jobb i stedet for militæret. ”Synes du det er bra her da”? Spurte han. ”Ja dette er helt topp til å være i militæret” svarte jeg. ”Da er det en ting jeg må si deg”, begynte han, ” jeg er vant til å ha et litt nært forhold de kontorguttene mi