Vennegjengen

Vi er fire ektepar, med barn, gode jobber, og er vel det man kaller godt etablert. Det hele startet på en liten sammenkomst vi hadde for ca ett år siden. Vi hadde spist en bedre aftens og satt i salongen med en liten drink. Stemningen var på sterkt oppadgående, og vi koste oss alle sammen. Plutselig dreide samtalen inn på de ekteskapelige områder. Peder og Lise begynte å diskutere så fillene føk. Det skulle de jo også gjør etter hvert, men det kommer litt senere. Lise mente at Peder ikke var nok hjemme til å oppfylle sine plikter som ektemann.

Hun var ganske frittalende ettersom hun var den av oss som hadde drukket mest.

Det ble startet en diskusjon om hvorvidt det var moralsk riktig av den som ikke oppfylte sine ekteskapelige plikter, å forlange at den annen part skulle leve fullstendig uten mulighet til annen seksuell utfoldelse enn det som er i ekteskapet.

Alle var enige om at det jo måtte være fullstendig åpenhet partene imellom hvis det skulle bringes inn andre seksualpartnere. Plutselig tok min kone til ordet, og ga meg inn så ørene flagret. "Du har vel ingen grunn til å si noe som helst du! Hvis du viste hvor mange ganger jeg bruker dildoene våre hver uke, ville du blitt overrasket". "Har du dildoer", kom det overrasket fra en av de andre jentene. "Jovisst", svarte min kone, og reiste seg. Litt etter kom hun inn i stua med en liten kurv og satte på bordet. Alle jentene kikket oppi og sukket. De tømte dildoene ut over bordet, og begynte å kjenne på dem. Alle jentene var enige om at dette kunne være et alternativ for å erstatte ektemennene.

Plutselig får jeg en ide og sier: "Hør her folkens. Kan vi ikke stifte vår egen sexklubb med oss som medlemmer, så holder vi dette innenfor vennekretsen ? Mitt forslag er som følger, hvis jentene føler seg forsømt kan vi jo gå sammen om å tilfredsstille dem. Vi møtes en gang hver 4 uke og trekker lodd om hvem av jentene som skal være i sentrum av aktiviteten. Den som vinner har eksklusiv rett på alle 4 mennene, og vil bli brukt og tilfredsstilt uten å kunne bestemme selv hvordan". Det ble stille rundt bordet.

"De som er enige rekker opp hånda", sa jeg. Jeg rakte opp hånda og ventet. Min kone var den neste, og etter litt betenkningstid fulgte de andre etter. "Enste