The dark room

Kjæresten min Geir og jeg er på en erotisk klubb i Amsterdam. Dette er en såkalt swingersklubb, en klubb hvor du kommer inn som par og ser på andre eller tar på andre, eller til og med bytter partner. I disse dager hører det sistnevnte mer med til sjeldenhetene. De gangene jeg har vært her, har jeg merket meg et mørkt forheng med en messingplate over, hvor det står "The dark room". En liten tekst under anbefaler at man er bifil. Dette kan man forstå, hvis det virkelig er så mørkt der inne at man ikke kan se om hendene som kjærtegner en, tilhører en kvinne eller en mann.

I kveld har jeg bestemt meg for at jeg skal gå inn. Geir har ikke lyst, han er ikke særlig bifil, så han skal rusle rundt og se på elskende rundt omkring ellers i etasjen. Han er ikke av den sjalu sorten, og han syntes tanken på at jeg går inn der er pirrende. Jeg skal fortelle ham om mine opplevelser etterpå. Bare tanken på at jeg skal gå inn på det rommet setter en ekstra spiss på kvelden. Jeg er litt engstelig, og svært opphisset. Jeg vet ikke helt sikkert ennå om jeg tør, men jeg tenker stadig på det og både gleder og gruer meg.

I det eksklusive etablissementet er det to etasjer. Nede er det restaurant og nattklubb med bar, og oppe er det et mini "Red light district" med flerfoldige kvadratmeter innredet i intime, halvmørke, rom, med madrasser på gulvene. Rommene har åpne dører, så kikkere kan vandre inn og ut som de vil, det er til og med hull i veggene.

Det er litt sent på kvelden, det gjenstår knapt to timer igjen før stengetid. Geir og jeg har allerede elsket et par ganger, den ene gangen på en stor, felles madrass med 8 andre personer, med hender rundt over alt, og den andre gangen på et loft, med minst 12 par i heftig elskov rundt oss. Det jeg liker aller best på slike steder er lydene. Opphissede lyder fra mennesker i heftig paringsakt. Pirrende. Alle kan slippe seg løs og rope og stønne akkurat så høyt de vil, det hører med på et slikt sted. Selv jeg, som har vært vant til å elske mer stille, slipper meg løs og stønner høyt og roper når jeg er her. Det gjør meg enda mer opphisset.

Flere ganger på våre vandringer den kvelden passerer vi "The dark room". Hver gang gjør hjertet mitt et hopp, og jeg kjenner at jeg får litt vanskeliger