Tor

Jeg kjente Tors hånd legge seg på låret mitt, og klemte lett. Jeg ga ikke en lyd fra meg. Litt etter litt flyttet hånden hans seg til innsiden av låret, og strøk meg oppover dongeribuksene til den rørte ved pikken min. Så lå den stille et øyeblikk, som for å vente på min reaksjon. Da jeg fremdeles lå stille og ikke viste noen antydning til å røre meg, begynte Tors hånd nølende å klemme til, først forsiktig, så hardere. Jeg kunne ikke forhindre at pikken min ble fylt med blod, at den vokste seg stor. Hardere og hardere klemte hånden hans. Jeg holdt pusten for ikke å stønne. Så med ett var hånden vekk.

Vi var fem gutter i fjorten til sekstenårsalderen, som av kjedsomhet hadde bestemt oss for å ”leke” gjemsel i kjellerstuen hjemme hos foreldrene mine. Jeg husker ikke hvem det var som fikk idéen, men vi måtte alle ha vært like barnslige, da vi alle var med på det.

I kjellerstuen var det begrenset med plass og gjemmesteder, og dermed ble det til at vi slukket lyset. I stummende mørke ble det en del beføling av hverandre, slik at vi kunne gjette hvem vi hadde funnet. Vel og merke hadde vi alle klær på.

Tor, derimot, var den eneste som hadde klemt på pikken min, og det nesten til jeg fikk utløsning. Han måtte ha vært ute etter noe annet enn å gjenkjenne meg i mørket, for da han trakk hånden vekk fra pikken min, beveget han seg vekk fra meg uten å avsløre meg, og fortsatte å lete etter andre.

Tor hadde alltid vært en av favorittene i tankene mine, da jeg om nettene lå i sengen og onanerte. Han var en idrettstype, og hadde en spenstig og kraftig bygget kropp, som jeg ønsket var min. Han hadde dessuten et vakkert ansikt, og ikke minst, han hadde alltid trange jeans på seg. Det var nærmest en drøm som gikk i oppfyllelse da han klemte på pikken min den gangen.

På den tiden var jeg bare femten år, og livredd for at noen skulle finne ut at jeg var interessert i gutter. Derfor nevnte jeg aldri noe om det som skjedde den gangen til andre, heller ikke til Tor. Jeg var så forelsket i ham, men jeg torde ikke si noe til ham, fordi jeg var livredd for å miste ham som en venn. Jeg var jo tross alt femten. Tor var ett år eldre.

Tiden gikk og ingenting skjedde. Vi begynte i den videregående skolen, og vi s