Den mørke, udefinerte skyggen kommer meg nærmere og nærmere. Jeg selv sitter krøket sammen inne i et hjørne i et stort, mørkt rom der kun svake lysglimt slippes gjennom persiennene i vinduet. Rommet er tomt. Lag på lag med urgammelt støv dekker alle flater som er å se. En følelse av redsel og underdanighet brer seg over meg. Hvordan havnet jeg her? Det spiller ingen rolle - jeg vet likevel hva som vil skje når skyggen rekker fram til meg. Skyggen er større og mektigere enn meg selv, og når den først har nådd fram til meg, har jeg null sjanse. Klikk, klakk. Klikk, klakk. Lydene fra skyggens bevegelse jamrer mellom veggene, og blir samtidig høyere og høyere – helt til den stopper opp, foran meg.
«Susann..». Hvem sin stemme er det? Hvor er jeg nå? Jeg kniper øynene igjen, og åpner de på nytt litt etter. Jeg ser et kjent ansikt, men skjønner likevel ikke hvor jeg er. «Susann? Det er to timer til møtet, du bør gjøre deg klar». Tanten min minner meg på at jeg faktisk ikke er langt fra helvete likevel i det hun vekker meg fra en dyp og skremmende virkelighetsnær drøm. Mareritt. Det er hva det kalles, både når jeg sover og når jeg er våken.
***
For fire måneder siden begynte jeg i ny jobb hos et norsk magasin, der jeg fort fant plassen min. Jeg passet utmerket godt inn i både miljøet på arbeidsplassen og i de oppgavene jeg fikk ansvar for. Eller, det var det jeg trodde etter min første uke. Mandagen i min andre uke på jobb møtte jeg Gøril. Gøril jobbet i en annen avdeling, men hadde de samme arbeidsoppgaver som meg selv. Jeg tenkte at det jo kunne bli riktig så hyggelig og bli kjent med denne damen, der vi kanskje til og med kunne samarbeide og snakke jobb over kaffekopper og bakverk. Det viste seg at jeg ikke kunne tatt mer feil av denne Gøril. Hun var Djevelen selv! Med sitt lange, selvlysende blonde hår og et bestemt blikk lot hun meg få vite fra første stund, at hun og jeg – vi var ekte rivaler av verste sort. Dager gikk og uker gikk, og noe vennskap og arbeidsforhold med dette mennesket kunne jeg tydeligvis se langt etter.
Gøril er en slik dame ingen tør å stå opp mot. Hun har blikk av stål, og en gange som ikke viser annet enn myndighet og styrke. Ja visst kan hun kalles attraktiv, så
(Logg inn, og les hele sexnovellen)
