Irene

Jeg hadde kjent Irene siden jeg var liten. Jeg bodde i huset ved siden av hennes besteforeldre. Irene bodde i Oslo, vi et stykke ut på landet. Vi var jevngamle, hun en måned eldre enn meg. Hver sommer helt fra vi var bitte små pleide hun å være hos besteforeldrene hele sommeren, sammen med moren sin som var alene med henne. Vi kjente hverandre veldig godt, lekte sammen hver dag når hun var her. Etter hvert var vi kommet i ten-årene og vi fortsatte å være sammen hele sommeren, hun hadde ingen andre venner her og mine skolevenner bodde et stykke unna så det var naturlig at vi holdt sammen. Vi hoppet i høyet, dro på fisketur sammen, bygde hytte i skogen og sommeren 1994 kysset vi for første gang (det ble mye kyssing den sommeren). Jeg var lei meg når hun dro, mer enn jeg hadde vært tidligere sommre. Etterhvert gikk livet tilbake til normal gjenge og året tuslet avgårde. Vinter ble til vår og jeg begynte å se frem til at Irene skulle komme på besøk til sommeren. Plutselig en dag fikk jeg beskjed om at hun kanskje ikke kom, hun og moren skulle på sydentur. Jeg ble veldig lei meg, jeg hadde hatt mange drømmer om Irene. Takk og pris viste det seg at hun skulle komme alikevel, ihvertfall et par uker, uten moren sin denne gangen. Jeg fikk vite at hun skulle komme 1. juli og jeg kunne nesten ikke vente, jeg talte dager til hun skulle komme. Jeg så bilen til moren hennes kom og 10 minutter etterpå kjørte den igjen, og rett etterpå ringte hun på.

Jeg sprang ned trappen for å hilse på henne. Jeg åpnet døren og der stod en jente jeg nesten ikke kjente igjen. Hun var blitt større, fått større pupper og brukte litt sminke, og mye tøffere i klesveien. Jeg følte meg nesten litt liten der jeg sto, her sto jeg bondetampen og der var den verdensvante byjenta. Vi var sammen hele dagen, og jeg følte etterhvert som samtalen gikk at vi kanskje hadde vokst litt fra hverandre. Forskjellen på by og land, som aldri hadde vært der før kom til syne. Hun merket det også, vi ble kanskje litt skuffet begge to. Det gikk et par dager uten at jeg så snurten av henne, men så en dag møtte jeg henne igjen. Jeg spurte om hun ville bli med på en tur i skogen, det ville hun. Vi trasket oppover i skogen egentlig uten mål og mening, pratet om både det ene og andre og endelig følte jeg at en del a