Det blå trusesettet

For fire år siden feiret jeg ferien på en av de hundretalls flotte stedene på Vestlandet. Omgitt av fjor og fjell lå ei hytte i en skogkledd ås ved fjorden omgitt av nydelig natur.

Dagen etter min ankomst bestemte jeg meg for å bli litt bedre kjent på stedet, og valgte å ta meg en liten tur på egen hånd. Sola steikte på himmelen, på den ene siden hadde jeg sjøen og på den andre siden svaberg og et idyllisk skogkledd terreng. Etter noen minutters spasertur over knauser og stein tittet jeg inn i skogen og skimtet sola som lyste opp et lite gressgrønt område med en større stein litt opp i terrenget. Det så forlokkende ut og jeg bestemte meg for å ta meg en titt. Jeg kravlet under noen gran trær og hoppet over en liten bekk før jeg kom opp dit. Jeg løsnet jakken jeg hadde knyttet rundt livet, og satte meg ned på den i gresset. Mellom trærne i en annen retning, like ved siden av steinen kunne jeg skimte ei lita sandstrand nede ved fjorden. Det var ingen der, men stranda var skremmende nær i forhold til hva jeg hadde forventet. Jeg hadde da gått noen meter fra sjøen innover i skogen. Jeg satt å drømte meg bort i lyden av en skogs due som ganske så sikkert satt og skuet ned på meg.

Her var det bare herlig, tenkte jeg. Hvorfor ikke legge seg ned å slikke litt sol en halvtimes tid! Det var da det slo meg at jeg ikke hadde tatt med meg noen bikini. Noen sekunder tenkte jeg på hvilke truse jeg hadde på meg. Det var den himmelblå trusen med Bh i samme farge, med skåler i silke lignende stoff.

Tja, hvorfor ikke ta seg litt frihet og være litt småfrekk tenkte jeg, i det jeg trakk t-skjorta over hode. Jeg fant meg en komfortabel liggestilling med hode noe høyt, slik som jeg best liker å ligge.

Gud for en start på ferien tenkte jeg, i det jeg lå og studerte bikinien og mine kropps former som jeg stort sett var fornøyd med. Hva skulle være galt med å bruke et slikt undertøy sett sa jeg til meg selv, i det jeg av ren refleks lot fingen rulle over den ene brystvorten utenpå bhen.

Så, så tenkte jeg, ikke noe ufinheter nå, alt til sin tid Tone! Jeg smilte for meg selv der jeg lå og hadde det riktig så fortjent med freden og roen rundt meg.

..enn så lenge det varte da, for plutselig hørte jeg et lite plask