Det var fredag ettermiddag, jeg var lei meg og følte meg ikke bra. Dagen før hadde jeg mistet min far i et hjerteinfarkt, min mor (som var skilt fra min far) er i Spania og kjæresten min er på besøk hos sin familie i Nord-Norge. Det er hardt å miste sin far brått, og det er ikke bedre når de nærmeste er borte, man føler seg veldig alene. Jeg har vært sammen med kjæresten min i et halvt år og vi har det veldig bra sammen på alle måter, og jeg savner henne ekstra nå. Takk og pris har jeg god kontakt med mine venner og et par av gutta kom på besøk i går kveld for å støtte. I vennegjengen er det også ei jente, Lena, hun har alltid vært en av gutta og jeg har egentlig aldri tenkt på henne som jente, hun er verdens beste venn. Hun har vært med gutta på skogsturer, ligget i samme telt som oss, badet naken med oss i skogs-tjern, og alle har sett på henne som en av gutta, hun har aldri vært kjæreste med noen av gutta heller. Jeg fikk en melding fra en av gutta, Emil, tidligere i dag og fikk spørsmål om jeg ville være med en tur ut i kveld, men takket nei, følte meg ikke i form til det. Jeg ruslet en tur i butikken, for å slå i hjel litt tid, jeg orket ikke gå på jobb i dag. Ettermiddagen kom og jeg prøvde å spise litt, men følte meg kvalm og maten vokste i munnen på meg. Jeg slappet litt av foran tv og så kom det en sms, fra Lena. Hun hadde hørt av en av gutta hva som hadde skjedd og kondolerte meg med tapet og spurte om jeg ville snakke litt. Jeg tenkte, hvorfor ikke og ringte henne. Vi snakket en liten stund og så spurte hun om hun skulle komme til meg. Jeg følte meg alene og takket ja. En liten stund senere ringer det på døra og Lena kommer. Vi satte oss i sofaen og snakket en times tid, og jeg følte meg bedre i hennes selskap, vi snakket litt om forskjellige ting og hun klarte å få meg til å spore av de vonde tankene for en stund. Jeg ringte og bestilte en pizza, hun hadde tatt med rødvin. Vinen gjorde godt, pizzaen smakte faktisk godt og timene gikk veldig fort. Klokken nærmet seg midnatt og jeg merket at hun tenkte på å gå. Med en gang sank humøret, jeg ble grøtet i stemmen og kjente jeg ikke ville være alene. Jeg har aldri følt meg så liten før, og synes så synd på meg selv. Lena så på meg med medlidenhet i øynene, jeg ser du har det vondt nå sa hun. Ja, sa jeg
(Logg inn, og les hele sexnovellen)