En jordbærkurv

Varmen var vidunderlig, selv om den for mange kunne være i det meste laget. Jeg nøt den på en måte, selv om jeg kunne kjenne at svetteperlene angrep huden i pannen, kinnene og under tøyet mitt. Samtidig som den ga nytelse, ga den pine, fordi jeg ønsket aller mest å bade naken for meg selv i et kjølig vann. I det jeg ruslet bedagelig ned mot kaien, fikk jeg øye på en kvinne som satt og leste avisen for seg selv. Hun hadde funnet seg en strategisk plass for min oppmerksomhet, og kledt i nydelig, rosa bluse og beige, langt skjørt, kunne jeg ikke unngå å skimte kvinnens vakre former under de tynne plaggene. Solen som lå lavt over sjøen, ga nok sollys til at jeg kunne skimte konturene av hennes myke, velformede bryster uten BH (konstaterte jeg lett), og mine grønne øyne kunne med litt mindre avstand til henne nå skimte brystvortene hennes også. Jeg klarte bare ikke å svinge utenom denne kvinnen. Til min lettelse så jeg at hun tok en sigarett og skulle tenne den. Det var perfekt at jeg bar på en jordbærkurv og røykte selv. Jeg var rask, og sa med det mest selvfølgelige smilet jeg kunne sette opp;

"Spiser du jordbær?"

Det har jo aldri vært noe galt med selvtillitten min, trøstet jeg meg med, og den ble ikke mindre av at hun smilte tilbake, flirte litt og svarte;

"Å jah..spanderer du?"

Jeg tok frem min sølvbelagte lighter og tente på for henne.

"Med muligheter for et ekstremt hyggelig selskap med vakker utsikt også til fjorden, setter jeg pris på den æren" svarte jeg.

Med ett slo det meg at mine impulsive ord ikke bare ville sjarmere henne, men også sannsynligvis avsløre at mine øyne hadde beundret noe av det vakre allerede... Jeg kjente pulsen slo hardt i brystet.

"Er du alltid like sjarmerende" spurte hun meg, og så lo hun litt.

Jeg var usikker på om det var noen grunn til å svare, men i det jeg satte meg ned ved siden av henne, fremdeles med solen i hennes bakgrunn, klarte jeg ikke å dy meg. Typisk menn tenkte jeg i det jeg utbrøt;

"Når jeg ser noen som fortjener det..."

Nå så hun meg dypt inn i øynene, og det er ikke mange som får meg ut av balanse normalt, men hun klarte det ved å ikke slippe taket i øynene mine med sine egne.

"Værsågod" sa jeg bare, og rakte henne kurven.

Hun så ne