Jeg møter deg i døra, og blir, som alltid, straks slått av hvor vakker du er. Det søte smilet, de myke kinnene og de blå, blå øynene som glitrer i lyset fra utelampen. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre å ha en filmkveld med. Alene hjemme, bare oss to, en sofa og en film. En god kveld, definitivt.
Den vanlige halloklemmen, og jeg stryker hånden lett over baken din. Vi er bare venner, men det hindrer meg ikke i å flørte. Jeg forventer at du skal slå meg, men du smiler bare. Overraskende. Kanskje du ikke la merke til det? Mens jeg lurer tar du av deg skoene og jakken, og jeg klarer ikke å holde blikket i ansiktshøyde da jeg ser antrekket ditt. Tynne, svarte joggebukser som strammer litt over den faste baken og de feminine hoftene dine, og en enda tynnere, tettsittende svart topp jeg så vidt kan skimte mønsteret i stoffet i BHen gjennom. Den løfter og fremhever de velformede brystene dine, akkurat passe store til deg. Jeg må anstrenge meg for å rive øynene bort og si at det bare er å rusle ned trappen. Jeg lukker døren bak oss og følger deg ned trappen til TV-stua i kjelleren. Øynene mine hviler på buksebaken din og de to rumpeballene som beveger seg så forlokkende under stoffet. Du har på deg G-streng, kan jeg konkludere, men minner meg selv på at vi er bare venner. Hvorfor må jeg ha den mest sexy jenta jeg har møtt som venninne og ikke ha sjans? 'Typisk min flaks!' tenker jeg irritert.
Filmen står allerede i PlayStation-en, så når vi dumper ned i sofaen er det bare å trykke den i gang. 'Snatch' er kanskje ikke den mest romantiske filmen, men det er da heller ikke meningen. Den er til gjengjeld god underholdning, med Cockney-aksenten jeg synes er så kul opp og i mente.
Mørket senker seg, du trekker et pledd over oss - det er kjølig i rommet - og legger beina i fanget mitt, så du ligger på langs av sofaen og jeg sitter med beina på bordet. Jeg legger hendene på knærne dine og prøver å følge med på filmen. Men det er vanskelig med den ene leggen din trykkende m... Les hele novellen
