Tidlig en torsdagskveld i vinter ringte det på døren hjemme. Jeg hadde såvidt fått lagt meg ned på sofaen etter maten, og ble en smule irritert over å få avbrutt middagshvilen. Litt problemer med å bli presentabel på minuttet hadde jeg også, som en følge av at min innsovningsrutine er å mane frem nakne damer for mitt indre blikk. Pikken var som en følge godt stiv da jeg åpnet, og det vistes godt på joggebuksa. Utenfor sto en mørk, korrekt kledd kvinne. Hun smilte hjertelig og presenterte seg som forsikringskonsulent. Ståpikken falt omgående - innbetalinger er ikke det beste man har, selv ikke om kaffen er klar. Nåvel, jeg kunne ikke unngå å legge merke til at blikket hennes søkte ned mot underlivet mitt. Selv om flagget var for full fart nedadgående, var det likevel en tydelig bul der foran. En svak rødme kom frem i kinnene hennes. Hun virket nesten beskjeden der hun sto. Men skinnet kan bedra. Hun kunne være svært så ærgjerrig, for alt det jeg visste. Så ambisiøs at hun ville gå langt, svært langt, for en kontrakt. En personlig egenskap som kan være nyttig for mange, om man forstår å utnytte den på riktigmåte.
- Jeg fikk ikke tak i navnet?
Hun gjentok det. Jeg holdt døren bare halvveis åpen, som en forsikring mot forsikringene i stresskofferten hennes. Jeg hadde bestemt meg for å ikke slippe henne innenfor. Men en rask saumfaring over skapningen i døråpningen sådde tvil om avgjørelsen var den riktige. Riktig veldreid, var hun nemlig. Mørkt, kortklippet hår, en vakkert buet munn og et åpent, søtt ansikt som vekket tillit. Nydelige, blå øyne. Samt en langlemmet sexy kropp, pent kurvede hofter under et halvlangt skjørt, og bak blazerbrystet et par yppige bryster som vekket begjær.
- Vil du ha kaffe?
Hun takket ja. Før jeg fikk dekket på var bordet allerede fullt av brosjyrer. Jeg skjenket i koppene og satte meg ned ved siden av henne. Hun flyttet seg nærmere, ikke mye, bare noen millimeter, flyttet såvidt vekten fra det ene siden til den andre. Varmen fra henne forplantet seg gjennom joggedressen min. Det hadde sin konsekvens: Pikken ble langsomt stiv igjen. Jeg gadd slett ikke å skjule det. Jeg kan være ganske frekk, om jeg selv skal si det. Så jeg sa: - Ser det ut som om jeg trenger pensjonsforsikring?