Etter det jeg har hørt, er det ikke så uvanlig - og det er å utrykke det meget forsiktig! - men når sant skal sies, må jeg ærlig innrømme at jeg blir jeg ganske så lei av mannen min til tider.
Spesielt de dagene han bare sitter der og niglaner på TV, er det ille. Dreier det seg attpå til om sportsprogrammer, er jeg like ved å gå på veggen av frustrasjon og det som verre (eller muligens bedre) er.
Mannfolk! De er mye mer opptatt av fotball enn å knulle oss, må du da forstå! sa venninnen min som heter Astrid.- La oss finne ut av det en gang for alle, svarte jeg og merket at det begynte å knake i hjernevinningene. John og jeg hadde vært bestevenner med Astrid og mannen hennes, Roger, i flere år. Det var ikke så veldig mye vi holdt skjult for hverandre. Planen ble lagt, og helgen etter slo vi til for full rulle. Nå skulle vi ta knekken på mannfolkene! Det fikk bære eller briste og koste hva det koste ville. Denne gangen mente vi alvor og til helvete med Arsenal og Manchester United og Everton og Liverpool og hva nå det heter alt sammen!
Vi hadde pønsket det godt ut og bestemt oss for et lite vertinneshow i særklasse. Lekre små uniformer med korte skjørter, utringete bluser og høyhelte sko. Sorte strømper med stropper og bånd gjorde underverker. Trusene vi hadde valgt var minimale og lette å fjerne med et håndgrep. Dessuten hadde de fransk åpning som viste herligheten bedre enn om vi skulle ha vært helt uten truser. De kritthvite forklærne ga det lille ekstra.
Den mann som ikke tente på dette, kunne like gjerne levere inn pikken sin på nærmeste delelager!
Astrid så ut som ren nitroglyserin, klar til å eksplodere ved første berøring. Hun var fem år yngre enn meg og helt til å spise opp i det frekke hushjelpantrekket. Dette kom til å gå rett hjem, men først var det tid for forretten. Mannfolkene satt jo klistret til skjermen, så hvorfor ikke friske opp gamle pike-med-pike-kunster?
Jeg har alltid beundret kroppen til Astrid. De lange lekre bena og de perfekte... Les hele novellen
