Presis kl 23.05 siger toget ut fra Oslo S. I korridorene lyder dempet stress fra passasjerene som ennå ikke har funnet fram til sine kupèer.
Tobias er reisevant og effektiv, og sitter allerede ved vinduet og betrakter mennesker med trette øyne som venter på sitt tog, idet vinduet hans stanser på Nationalthetateret stasjon.
Plutselig går døren opp, og Tobias ser rett inn et forskrekket ansikt.
-Si meg, har du gått inn på feil kupé?
Han skal til å svare, men holder igjen, trekker opp billetten fra innerlomma og studerer detaljene.
-Dessverre, her står det vogn 22, kupé 12, og jeg har betalt for en singel-kupè.
Damen i døren slipper kofferten, åpner håndvesken og etter litt finner hun billetten.
-Det samme står det her, vogn 22, kupé 12 og singel. Fan’s NSB! Nå har de rotet med bestillingen min.
Sekunder etter dukker konduktøren opp, og han blir satt inn i situasjonen
-Vi har begge fått, og betalt for den samme kupèen. En eller annen fjott i systemet ditt har hengt opp ned når han skrev ut billettene. Jeg skal på et møte i Bergen i morgen tidlig, og jeg MÅ sove. Alene!
Tobias forsøker å skjule et lite smil som presser seg på. Denne damen har krutt i seg…
-Takk i like måte. Trenger også en natts søvn. Det er derfor jeg har bestilt singel sovekupè.
-Jeg beklager så meget. Slike ting skal ikke skje, men nå har det dessverre gjort det allikevel.
Konduktøren ser oppriktig lei seg ut, og ansiktet antar et snev av rødfarge.
-Det verste er at jeg har ingen ledig kupé heller. Alt er fullt.
Han studerer et skjema han bærer med seg.
Tobias skjønner at det er han som må trekke seg, og han begynner å se for seg en natt i et togsete.
-Ok, jeg overlater kupèen til deg. Håper det finnes et bra sete til meg.
Konduktøren lover å gjøre så godt han kan, og stokker seg bortetter korridoren, mot det lille kontoret sitt to vogner lenger frem.
-Jeg er lei meg for dette. Det er hyggelig gjort av deg å trekke d... Les hele novellen
