Historien finner sted på begynnelsen av nittenhundretallet og dette er ingen solskinshistorie.
I en liten avsidsliggende bygd har kristendommen tatt fulstendig overhånd.
innbyggerne har ikke lenger noen etiske regler utenom den bibelen og prestene har gitt dem.
Jeg kom til den lille bygden for å overta etter den gamle bygdepresten.
informasjonen om stedet har vært dårlig og jeg begynnte nesten å tro det var informasjonssvikt et sted i maktlenken over meg. Men etter at jeg hadde snust litt rundt selv fant jeg ut at det var lite eller ingenting noen viste om stedet.
prestegården var ikke særlig stor og da jeg troppet inn gjennom porten fikk jeg se at vinduene i den lille kirken var sorte som natter.
Gamlepresten og konen hans kom ut for å møte meg da jeg nermet meg huset. Det som slo meg først var at gamlepresten slett ikke var så gammel som det er normalt at presterer når de går av. Han kunne umulig være mer en 60.
selv var jeg 30 og temmelig sprek for alderen, jeg hadde sort hår med antydning til grått ,kraftige skuldre og smale hoffter.
Da vi var kommet inn i spisestuen og satt oss tillbors. Sa gamlepresten at han ville fortelle meg en historie.
Det er opprinelsen til en tradisjon vi har sa han. En tradisjon alle ingen prater om, men alle vet at er der:
Det sjedde for tyve år siden at bygdepresten fikk en openbaring. En engel snakket til ham i søvne og sa at det skulle fødes et barn i denne bygda og at dette barne skulle være guds størse profet. Dette barnet skulle frelse verden. Men barnet kunne bare unfanges av en ren møy og en prest.
Derfor skulle alle pikene i bygda bli sent til presten en uke etter deres første periode og han skulle befrukte dem. Alle guttene som ble unfanget på denne måten skulle bli kirkens kjenere og når den ene kom ville alle hylle ham.
Ble det derimot en pike skulle den gå til morens far, som skulle ha henne til å slukke sitt begjær.
og slik er et fortsatt avsluttet gamlepreste.
Tankene raste i meg. Skulle verdens størs... Les hele novellen
