I dag morges våknet jeg på en sofa. Det i seg selv er jo ikke nødvendigvis så ille. Problemet var bare at det siste jeg husket var at det var full fest rundt meg. Det var det ikke nå. Nå var det helt stille i leiligheten, og jeg var vanvittig svimmel. I det minste visste jeg hvor jeg var. Festen hadde vært hos Line, og så vidt jeg kunne skjønne hadde ikke åstedet endret seg. Jeg som hadde trodd det kunne bli noen greier med Line og meg. I stedet hadde jeg sovnet på sofaen hennes, full av sprit og frustrasjoner over at hun bare prata med Nils. Her var det nok best å snike seg stille og rolig vekk før vertinnen rakk å våkne. Jeg måtte bare ha litt vann i ansiktet først.
Det gjorde godt. Så godt at jeg like greit stakk hele hodet inn under strålen. Bøyd over servanten ristet jeg vannet ut av håret før jeg reiste meg opp for å ta en titt på resultatet. Jeg skvatt da speilet avslørte en person bak ryggen min. Midt på badegolvet sto Line i ei mørkerød badekåpe.– Tror du ikke det ville være enklere å hoppe i dusjen? – Hva? Øh, nei, jeg skulle bare forsøke å våkne litt jeg.– Ja, du sov visst godt i dag morges. Jeg som trodde du skulle komme og redde meg fra han idioten Nils. Jeg hadde ingenting å si til mitt forsvar. Hjernen min registrerte hva hun sa, men klarte ikke helt å plassere det på riktig hylle.– Du må bare bli så du får dusjet altså. Jeg skal være kjapp jeg. Badekåpen falt i gulvet. I et sekund eller to kunne jeg skue hvordan den solariumsbrune ryggen smalnet ned mot to perfekt rundede halvkuler. Så gled hun bak forhenget.
Usikker på hva jeg skulle gjøre gikk jeg meg en runde i leiligheten og fant igjen tingene mine. Da jeg hadde bestemt meg, stakk jeg hodet inn på badet igjen.– Tror jeg stikker nå jeg!– Sikker på at du ikke skal dusje? Bak forhenget ropte hun for å overdøve dusjen. Faen så hissig hun var på at jeg skulle dusje. Uten å være sikker på hva hun mente, tenkte jeg meg om på nytt. Hun ba jo nærmest om det. Raskt kledde jeg av meg, nølte et øyebli... Les hele novellen
