Modell drømmen

Jenny satt oppe på kofferten på Gardermoen og ventet på agenten sin som skulle møte henne der. De skulle til en modell visning i Paris og modellbyrådet ville absolutt ha med en agent per jente. Agenten var en halvtime sen og Jenny begynte å bli temmelig lei av å vente. Kofferten begynte å kjenne ut som småstein der hun satt og varmen var så intens. At det kunne bli så varmt inne på et så stort område var henne et stort spørsmål. Hun hadde aldri møtt denne nye agenten som skulle frakte henne til Paris. Hva om han var en gammel fyr på 50 år og sånn kristen som måtte be til Gud før hvert måltid? Jenny orket ikke å tenke i denne varmen. Det lårkorte skjørtet hennes følte som det klistret seg mer og mer for hver bevegelse hun tok seg , men heldigvis var den hvite singletten kjølig av alt fuktigheten.

”Så du må være Jenny?” spurte plutselig en stemme. Jenny frøs og tittet opp. Der stod Ben. Hennes nye agent for turen. Jenny reiste seg fort opp og hun sverget på at hun hørte en liten lyd fra kofferten når hun reiste seg opp. Akkurat som kofferten hang seg fast i lårene Ben var litt høyere enn Jenny, overkroppen hans var muskuløse og skjorten han hadde på virket som en størrelse for liten. Men øyene og smilet trollbandt Jenny. De var blågrønne og han hadde det mest hviteste smilet Jenny hadde noen gang sett. Ben kunne ikke ha vært eldre enn 25 år gammel , og synet av ham bakfra , fikk kriblingene i underlivet Jenny til å ta overhånd. Hun måtte støtte seg litt mot kofferten for å få de til å slutte. ”Er du okey?” spurte Ben og tittet urovekkende på Jenny. ”jaaada….. Bare litt flyskrekk” løy hun og tittet mot flyene. Hvorfor fikk han henne til å føle slikt? Endelig ga kriblingene i underlivet av og hun kunne fortsette. ”Ikke si du blir fly syk å? Vi har plasser ved siden av hverandre og….. vel..jenter som blir syke klarer jeg ikke” sa han på en brutal måte som fikk Jenny til å våkne ut av denne kriblingen.

”Nei” sa hun strengt og lempet kofferten opp på disken foran hun som jobbet i skranken.

Vel oppe i luften, fant Jenny seg ved siden av vinduet. Hun hadde tvunget seg frem og satt seg rett ned. Ben hadde prøvd å sagt unnskyld flere ganger, men Jenny bare fnøs ham bort og satte på høretelefonene sine slik at hun hørte kun musikken og ikk