Sommerjobben på resturangen

Det var en gang i sommeren 06. Jeg hadde fått meg en sommerjobb på en resturang i oslo området, hvor jeg skulle jobbe som servitrise. Jeg ble fort vendt til jobben og trivdes virkelig godt. Kollegene som jeg jobbet med var noen utrolige hyggelig mennesker. Og det ble mange nye vennskap og morro.

Men det var visst en jeg enda ikke hadde fått møtt. Han hadde ferie de første ukene jeg jobbet der.

Benjamin het han,var ifra Kosovo og var i nærheten av 30 årene. Jeg selv var 18. Jeg hadde hørt at han var en kul og sexy fyr så jeg så frem til å endelig få møte han. Etter ca 4-5 uker med jobber kom dagen hvor ferien hans var ferdig og han skulle tilbake på jobb.

Jeg stod i baren på resturangen en tirsdag kveld og så en mørk, høy og en utrolig kjekk fyr komme inn av personal inngangen! Wow! tenkte jeg. Snudde meg til Marie (en av kollegene) og sa. - Hvis det der er Benjamin så svimer jeg av! Fy faen så fin! Hun lo og smilte bredt. -Det er nok han ja, sa hun og blunket til meg. Jeg gikk bort og hilste på han.

Tiden og dagene gikk. Og jeg ble mer og mer kjent med Benjamin. Vi trivdes i hverandres selskap og hadde det bestandig gøy. Men en dag sprakk det for oss begge. Jeg vet ikke en gang hva som startet krangelen.Det var synd, for jeg likte han jo utrolig godt. Men det ble ihvertfall en dårlig stemning over hele resturangen..

Søren tenkte jeg! Denne kvelden var det jo jeg som skulle stenge og Benjamin skulle ta oppgjøret i kassa. Jeg prøvde så godt jeg kunne å avvise han resten av kvelden. Orket ikke mere krangel. Men jeg merket han så på meg.

Klokken slo tolv og resturangen var tom for gjester. Jeg gikk litt rundt og ryddet for meg selv. Tenkte jeg skulle ta resten av oppvasken på bakrommet før jeg dro hjem. Jeg trodde Benjamin stod på kjøkkenet og gjorde rent. Men plutselig kjente jeg noen komme bak meg og presse meg over benken. -Jasså det er her du står din lille kranglefant.

Det viste seg at det var Benjamin. Jeg snudde meg og så han dypt inn i øynene. - Du, jeg orker ikke å krangle noe mer. Alt ble liksom helt feil. Jeg mente ikke noe av det jeg sa. Men jeg ble så sint og alt gikk over styr. Kan vi avslutte denne kranglen og fortsette som før? spurte jeg.- Selvfølgelig bab