Forrige lavkonjunktur 1

Forrige lavkonjunktur mista jeg jobben da bedriften jeg jobba i gikk konk. Det var heller ikke akkurat selgers marked på arbeidskraft, men huslån må betjenes og familie forsørges, så jeg fant tilslutt en jobb på andre siden av langfjella og ble ukependler. Det var en grei jobb, med muligheter for bra med overtid. Hybelmarkedet var enkelt, jeg fant en hybel hos en et ektepar ca 15 år eldre enn meg, i et av byens penere strøk. Barna deres fikk jeg vite studerte i Australia og Skottland. Mannen i huset, Einar, jobbet som offiser på en oljerelatert båt utenfor Vest Afrika.

Vertinnen, Helga, var en sprek dame, elegant uten å være jålete. Hun hadde ingenting som lignet harrytendenser, men ganske mye klasse. Familien hadde tydeligvis litt av det man kaller gamle penger, og nedarvet sans for ikke å briefe for mye. Livet var ensomt, jeg var hjemme annenhver helg, men det ble hektisk, altfor hektisk til noe rikt sexliv. Frøken høyre måtte duge, men oftere og oftere kom vertinnens bilde opp når jeg ronket. Vel vinter ble til vår og vår ble til sommer, og med våren forsvinner ytterklærne, og vertinnens kropp tapte seg ikke av det. Snarere tvert om. Hun var ganske sosial og hadde mye besøk av venninner, på hennes egen alder, yngre og eldre. Alle i øvre del av 1-10 skalaen. En kveld jeg satt utenfor hybelen og grillet med en annen landflyktig kollega.

Spurte hun om det var mulig å få hjelp til feiestigen. Det var første gang hun hadde bedt meg om noe, men vertene var hjelpsomhetene selv når jeg lurte på noe. Min kollega som var på vei hjem til seg selv uansett, takket for laget og reiste. Jeg pakket sammen grillen min og spurte hva hun trengte hjelp til. Jo feieren skulle komme denne uken, 4 uker tidligere enn vanlig og mannen hennes hadde 7 uker igjen i Angola. Det manglet noen trinn på feiestigen etter et grusomt takras i påsken. Jeg sa meg selvsagt villig til å hjelpe, skaffet en matrialoversikt og dro på byggevaresjappa dagen etter. Jobben var fort gjort og vertinnen var overstrømmende takknemlig. Titt og ofte etter dette ble jeg invitert på terassekaffe, eller terrassevin på kveldene. Nå når jeg fikk snakke mye med henne, og sett henne ble min betatthet av henne bare økende. Runking etter et besøk ble etter hvert fast takst.

H