Frihetsgudinnen

Jeg hadde vært utvekslings student et skole år i USA og da jeg reiste tilbake til Norge hadde jeg en riktig hyggelig sjøreise tilbake. God lesning

——-

Jeg så på Frihetsgudinnen, der vi passerte den, på vei ut av havna i New York. Det blåste en sommerlig bris inn fra Atlanterhavet, solen skinte og jeg gledet meg til å komme hjem til Norge efter et år på ’high school’ i USA. Det hadde vært en artig tid som utvekslings student, men nå skulle jeg hjem igjen.

’Bergensfjord’ var full til siste køye plass og jeg var heldig som hadde fått plass på denne seilingen. Det var en variasjon av passasjerer ombord, familier, gamle og unge om hverandre.

’Til alle passasjerer’ kom det plutselig over høytaler systemet. ’Det blir livbåt manøver for alle passasjerer om 30 minutter. Alle bes gå til sin lugar og hente livbelte, ta dette på og møte på den tildelte livbåt stasjonen som er oppslått på lugar døren, for videre informasjon.’

Ja vel, tenkte jeg. Det kan jo være greit å vite hvor jeg skal møte opp om det skjer nø. Jeg ruslet av gårde til lugaren min, som jeg delte med en eldre mann, tok på livbelte og fant omsider livbåt stasjonen min.

Jeg kikket litt rundt på de andre som hadde møtt frem. En variasjon av ung og gammel, men jeg noterte meg en dame, som kanskje kunne være midt i 30 årene, som stod alene. Hmm, tenkte jeg, hun ser jo ganske flott ut. Som 19 åring hadde jeg hatt litt erfaring og ikke minst i det skole året jeg nå hadde bak meg i USA. Amerikanske jenter er ikke så prippene og uerfarne som man skulle tro. Jeg smilte litt for meg selv og husket spesielt Rosie, som hadde vært ekstra villig til å hjelpe en utvekslings student fra Norge med litt kos i baksete på bilen sin.

Det så ut som om damen i 30 årene faktisk var alene. I alléfall så det ikke ut til at hun hadde en mann med seg.

’Om alle kan høre etter’ kom det fra en offiser som hadde tatt plass foran forsamlingen. Vi fikk beskjed om hvordan nød signalene ombord var, hvordan vi skulle komme oss... Les hele novellen