Min kone

Jeg hadde nettopp sjekket inn bagasjen på flyplassen og skulle til å gå gjennom sikkerhetskontrollen da jeg så henne stå innenfor og vente på meg. Hun smilte blygt, slik hun pleide, og en lett rødme spredte seg over det lyse ansiktet hennes; enhver som så henne der og da ville lett kunne ta henne for å være sjenert, men jeg visste godt at det var spill for galleriet. Hun likte å spille sjenert, og hun var flink til det. Første gangen jeg traff henne var på en bar midt i Bergen, og jeg falt for skuespillet uten å blunke. Jeg falt også for henne, hun var det deiligste, mest sensuelle vesen jeg noensinne hadde sett, og jeg hadde gjort mitt ytterste for å sjarmere henne den kvelden. Jeg flørtet og lokket henne til hun endelig (trodde jeg) falt for min sjarm og ble med meg hjem.

Jeg fikk meg en overraskelse straks døren lukket seg bak oss; hun hadde kastet seg over meg og revet av meg klærne. Hun var overhodet ikke blyg, og den natten ble en av de villeste, mest heseblesende i mitt liv. Jeg måtte ha mer. Vi gjorde det igjen og igjen, kveld etter kveld, vilt og vidunderlig, på alle mulige tider og steder. Jeg hadde alltid sett på meg selv som en smule feig, i hvert fall ikke vågal og ekshibisjonistisk nok til å ha sex hvor som helst, når som helst. Men Lisa var alltid villig, alltid lysten... og tok meg stadig vekk ut på nye eventyr. Jeg kunne ikke stå imot når hun gned kroppen sin mot meg og hvisket at hun ville bli tatt hardt bakfra, eller dro meg etter seg inn mellom noen busker og tok meg for seg. Jeg fikk aldri nok av henne, og hun fikk aldri nok av noe. Et drøyt halvår at vi møttes fridde jeg og fikk ja, og nå var vi på vei til Skottland, hennes fedrenehjem. Hun var skotsk på farssiden, og vi hadde planlagt en lang, deilig tur på den skotske landsbygda, for så å gjøre hoppet videre til Irland, utvilsomt med en mengde deilig kvalitetstid innimellom.

Hun sto på innsiden av sikkerhetskontrollen og trippet. Bet seg i leppa og ventet på meg. Jeg hadde på meg enkle klær uten metall, men av en eller annen grunn begynte sikkerhetsvakten å sveipe over meg med en håndholdt metalldetektor allikevel. Han fant ikke det spøtt og vinket meg nesten litt grettent videre. Jeg ga et kjapt smil til kontrolløren bak dataskjermen idet jeg plukket opp sak