Kaptein Henriksen flyttet seg til vinduet igjen. Ute var det kaldt, klart vintervær og ingen soldater å se. Fenrik Dal skulle vært her for fem minutter siden. Fenriken var dyktig, men Kaptein Henriksen var usikker på forholdet mellom Dal og Fenrik Knutsen. I det siste hadde disse to hengt sammen som erteris. I tillegg var de stadig å se sammen med to menige soldater. Det var OK at befalet hadde et godt forhold til de menige, men personlige vennskap ble ikke oppmuntret og i det siste hadde kapteinen begynt å lure på om det også kunne dreie seg om noe mer enn vennskap. Kvinnelig befal, som Dal og Knutsen burde dessuten vite å passe ekstra på – slik hun gjorde. Hun var ikke sikker på hvor hun hadde Dal. Var hun lesbe? Hun var raus med komplimenter, ofte nesten flørtende.
Henriksen hadde satt seg, men kunne ikke finne roen til å ta tak i alt papirarbeidet som ventet. Hun reiste seg og gikk til vinduet igjen. Med sine 37 år var hun en flott dame. Nesten 1,80 høy, muskuløs og i kjempeform, men samtidig kvinnelig med en nydelig rompe. Hun hadde nok hørt soldatene viske «flotteste rompa nord for moralsirkelen», og selv ikke den mest ukledelige uniformsjakke kunne skjule at brystene hennes var store og fremdeles faste. På oppstilling om sommeren, i bare skjorta, var det ikke vanskelig å holde oppmerksomheten fra hele kompaniet.
Hun kjente fantasien komme igjen. Mer og mer hadde hun begynt å forestille seg soldater som lå i køyene sine og drømte om henne. Soldater som i mørket sparket av seg undertøy og ronket, mens de drømte om rompa til kapteinen. Hun fantaserte at hun kom inn på rommet, så den nakne soldaten som lå der og ronket, gikk til senga hans, åpnet skjorta og lot han sprute ut over brystene. Hun drømte at rommet var fullt av nakne soldater som ronket, hun drømte at de ronket hverandre, at de sugde hverandre, at de kledde av henne, at de ... Å herregud nå var hun helt lost igjen, klissvåt i buksa og ute av stand til å komme i gang med arbeidet.
Fremdeles ingen Fenrik Dal.
Her fikk hun ikke gjort noe.
Kaptein Henriksen tok på seg jakka og gikk ut i vinterkulda. Hun fikk heller se hvor det ble av fenriken. Hun gikk mot messebygget – kanskje Dal hadde lagt seg nedpå for å sove middag? Det er b
(Logg inn, og les hele sexnovellen)