Det var den 13., men det var ikke fredag. Den hustrige høstlørdagen i oktober ved starten av dette århundret ble alt annet enn ulykke og grå. Etter samkvem sammen med kolleger på en bedre restaurant gikk jeg i retning av hotellet jeg bodde på. Trondheim var for meg en ukjent by, og jeg tok det derfor som en liten sightseeing på veien hjem. Byen var i ferd med å stenge. Over alt stod det mennesker på fortauene utenfor utestedene og hutret mens de ventet på at neste ledige taxi skulle komme og ta dem inn i varmen. Etter å ha gått i vind og kald regn i et kvarter fant jeg også en drosjekø. Det var like ved det ny-åpna utesteder for homser, «Metro».
Det var stinn av mennesker som stod der, bare menn så det ut som. Køen var lang og det tok som vanlig lang tid mellom hver ledige taxi. Som ellers i slike køer oppstår det småprat mellom fremmede. Jeg kom i prat med en som skulle i samme retning som meg, så vi bestemte oss for å dele taxi. Vi fant tonen og da vi nærmet oss hans stoppested inviterte han meg inn på en drink. Hvorfor ikke, tenkte jeg. Han og to venner delte en svær leilighet i en gammel bygård. Leiligheta så ut som en byggeplass, men mellom malingsspanner og stiger skinte det gjennom en sjarmerende gammel leilighet som skulle få sin ansiktsløfting. Vi drakk gin/tonic mens han guidet meg rundt i leiligheta og entusiastisk fortalte om arbeidet de holdt på med. I stua stod en stor gammel peis, det eneste som var igjen fra da dette en gang var nytt.
Jeg ble stående og beundre den. Han stod bak meg og fortalte om historien, den gamle dama som hadde bodd her hele livet frem til hun var 90. Mitt i en en setning, et ord kjente jeg hånda hans på skuldra mi. Jeg snudde meg mot ham. Jeg var så pass lavere at jeg måtte se opp for å møte øynene hans. Det var taust mellom oss. Blikkene våre snakket, det var begjær. Hjertet hamret avgårde og jeg smilte nervøst. Jeg la armne mine rundt ham og presset meg inn til den varme kroppen. Han tok meg i hånda og leide meg inn på rommet hans. De fire digitale tallene på klokkeradioen var det eneste som lyste i rommet. Han løftet meg opp og jeg krøllet beina mine rundt ham. Vi kysset av fullt begjær. Kroppen min hvilte i hans store hender, det var pirrende å kjenne hans stramme grep om rumpeballene mine
(Logg inn, og les hele sexnovellen)Du må være innlogget for å skrive en kommentar
Login og kommentere
Logg inn trygt med Google, og les 3 gratis originale Tabu & forbudte lyster Sexnoveller og nyt de nyeste Tabu & forbudte lyster kontaktannonsene hver dag.
Google LoginFå ubegrenset tilgang til Tabu & forbudte lyster sexnoveller i 7 dager for kr. 0. Deretter fra kr. 49 pr. uke.
Bli gratis medlemFå 30 dagers medlemskap. Skriv din Tabu & forbudte lyster sexnovelle og bli forfatter med virkelige og eksklusive fordeler.
Bli forfatter nå