Veid hadde hørt om dette stedet da hun var liten pike. Gårdsjentene hvisket lavmælt om det under melkinga, fnisende og rødmende før de dempet stemmen hvis andre kom i nærheten. Selv hadde hun aldri vært der, ikke før i dag, og til og med det var et uhell. Hun skulle ut og lete etter den tre uker gamle kalven som ikke kom hjem fra beite og underveis tok hun feil tråkk og havnet i en annen retning enn hun hadde beregnet.
Veid sto i utkanten av en skogslysningen, like ved et gammelt skogstjern. De fikk aldri lov til å leke her når de var mindre. Gamle-Lena spytta i bakken og kalte stedet ugudelig - intet sted for unge jenter å boltre seg. Veid kikket nysgerrig rundt seg. Stedet så ikke annerledes ut enn noe annet sted hun hadde vært i skogen, det eneste som skilte seg ut var mangelen på dyretråkk som burde ledet ned til tjernet.
Ungjenta satte seg på en tørr flekk i mosen, kjente den varme tørre smaken i munnen av sen sommersol. Hun strakte seg så lang hun var, kjente de myke brystene presse mot det stive linet i skjorta. Hun rødmet lett over den plutselige ilingen av søt varme som plutselig flammet opp. Skamfull over slike følelser, følelser klokkeren betegnet som syndige og ugudelige mens han stirret som besatt på hoftene hennes før han strammet seg opp og ga henne en rapp over fingrene under søndagsleksjonene etter kirketid.
Kanskje det ville hjelpe om hun kledde av seg og tok en rask svømmetur i tjernet, vannet lå i skygge hele dagen og var kaldt nok til å sende pusten hennes i raske hiv gjennom nesa. Hun satte føttene i først, kjente den varme, dovne heten banke litt mer intenst mellom lårene før kulda tok over. Hun dukket det kraftige, lange gyldne håret under vann før hun gispende tok noen lange svømmetak.
Veid hadde en vakker kropp - myke, vuggende hofter og smalt liv. Huden var blek, så blek at jordmora først hadde trodd hun var en bytting så blå hun var når hun ble født. Nå som hun var eldre var huden perlemorshvit og svært myk. Hun hutret seg opp av tjernet og vurderte å ta av seg understakken hun av all tillært blyghet hadde valgt å ha på seg under dukkerten. Hun kikket fort rundt seg før hun smilte og ristet på hodet av seg selv - hvem i all verden ville komme ut hit på denne tida? Kveldsmaten var forlengst
(Logg inn, og les hele sexnovellen)
