Lysten

Sola skinte varmt, det kunne minne om påske, enda det bare var tidlig i mars. Det var ikke en sky på himmelen, høyt der oppe kunne hun skimte en rovfugl av et eller annet slag når hun kikket under solskjermen. Gudskjelov var det ikke så mye trafikk, en og annen pendler suste forbi, ivrig etter å komme hjem til helgen. Hun satte solbrillene på hodet, og åpna vinduet litt, lot vinden blåse gjennom håret. Deilig, følte seg like fri som fuglen der oppe.

Hun justerte volumknappen, el caco dundret ut av høytalerne, litt mer bass, der var det perfekt. Herlig, tung rock, så høyt at det smalt i brystkassa. Turen virket ikke så lang med skikkelig musikk som selskap. Hun kjører langs Mjøsa mens ’Substitute’ herjer i cd’spilleren, og lar tankene vandre. Forrige gang hun kjørte her, var det i motsatt retning, på vei mot et nytt liv, en ny sjanse. Hun fnyser. Jo da, et nytt liv ble det, men neppe noe bedre. Hverdagene ble fort altfor mange. De første tonene av ’Dislocated’ strømmer ut, og liksom understreker stemningen. Ingen vits i å dvele ved alle dersom, hva hvis og kanskje som hadde det med å dukke opp hver gang hun følte at ting falt på plass.

Snart framme nå, de hadde bestemt å møtes på halvveien. Tenner en ny røyk, nervene begynner å kjennes. Tråkker litt hardere på gassen, er ivrig etter å komme fram, men veldig spent. Har han forandra seg mye? Vil han kjenne henne igjen? Ny låt, hardere denne gangen. Bassen slår, hjertet justerer seg inn etter den, står godt til følelsen av adrenalinet som pumpes ut i det en idiot nesten subber forskjermen. Hun slenger av gårde noen saftige eder som hadde fått en bryggesjauer til å skjemmes.

Men der er avkjøringa mot Elverum. Hun spoler fram, ’Underneath’ skulle passe godt, liksom bygge opp stemninga. Hun er svett i hendene, er så fryktelig spent. Hun får sola i øynene et øyeblikk, justerer solskjermen. Bare én røyk til, så er hun framme. Hånda skjelver, får nesten ikke fyr på den. Tanken på han som venter gjør det vanskelig. Blir han skuffa, angrer han? Må nesten stoppe for å finne igjen pusten, vurderer å snu, men det går jo ikke. Ikke har hun lyst heller. Tør ikke tenke på det som venter, er redd for å miste kontrollen over bilen.

Hun stopper utenfor motellet. Stedet er populæ