Som om hun var omgitt av lange fløyelsgardiner. Hun så på klokken og det var godt om tid til å rekke butikken. Hun stoppet sykkelen, bremsene hvinte og et lite bremse-merket ble tegnet i grusen. Jeg tror at jeg tar meg en liten pause, tenkte hun. Det var flere år siden hun hadde løpt fritt ute på engen og plukket blomster. Hun lente sykkelen forsiktig mot gjerdet og klaret over det råtne rekkverket som hadde stått i mange vintre og som nå sakte men sikkert hadde begynt å gi etter for naturens fortæring. Gjerdet knirket når hun la det ene benet over det. Hun satt seg ned med ett ben på hver siden av gjerdet og så utover blomsterhavet. Forsiktig satt hun den andre foten sin på trinnet over og hoppet ned på andre siden. Engen var helt fantastisk.
Det var blomster så langt øye kunne se. Gule, hvit og blå, og noen som var litt rosa også. Hun tok opp en blåveis og lot nesen trekke inn den deilige luften. Hun gikk med sakte skritt innover i engen. Hun var omgitt av alle slags forskjellige vekster og blomster. Noen rakk henne nesten til brystene. Det kjentes godt når det høye gresset berørte kroppen etter hvert som hun banet seg vei gjennom jungelen. Det var nesten som noen kilte henne, men på en god måte. Hun fikk lyst til å rive av seg klærne og løpe, løpe gjennom jungelen av blomster, og gjøre alle o... Les hele novellen
