Borte ved den ene veggen kunne hun skimte Natalie som stod og flørtet med en eller annen mann. Som vanlig. Akkurat nå var det egentlig veldig deilig å stå her alene og slippe å prøve overdøve musikken for å si noe høflig, meningsløst til et tilfeldig medmenneske. Det skulle hun ikke ha tenkt, for nå kom det enda en sjanseløs mann bort til henne. Snakk om å kaste bort tiden. Jeg må på toalettet, sa hun og gikk ut og røykte.
Da det hadde gått sånn passe lang tid gikk hun tilbake inn i kaoset. Camilla ble stående bare å observere. Noen ganger fulgte øynene hennes ett menneske, andre ganger lot hun blikket bare vandre over det yrende livet uten å falle til ro. Med ett kjente hun at noen tok tak rundt hoftene. Hun gjorde seg straks klar til motangrep, men da hun så etter, var det en jente som stod med ryggen mot hennes og hendene på hoftene mens hun danset. Det var noe litt magedansaktig over bevegelsene hennes. Hun beveget seg flott. På seg hadde hun en kort gullkjole som passet perfekt til den gylne huden, og Camilla kunne kjenne det svarte håret hennes som kilte henne i nakken. Forsiktig begynte Camilla å følge bevegelsene hennes. Litt etter litt ble hun dratt inn i en fremmed, feminin rytme. Nå snudde de to jentene seg mot hverandre.
Camilla kikket inn i de dype, mørke øynene. Selv om de ennå ikke hadde utvekslet et eneste ord, var det som om de kjente hverandre. Natasha. Camilla. Mer sa de... Les hele novellen
