Kari og Meg

Vi hadde ikke kjent hverandre så lenge, Kari og jeg. Og det var ikke jeg som så det først, men mannen min, Harald. "Hun er tent på deg," sa han plutselig en kveld. En setning tatt ut av løse luften mens vi satt og spiste ostesmørbrød og så på fjernsynet. "Hva?" Jeg så forvirret og spørrende på ham. "Hva snakker du om? Tent?" "Kari," fortsatte han og gløttet på meg før han flyttet blikket til filmen på tv'en.

"Hva med Kari?" "Hun er tent på deg." "Tøys... hvordan vet du det?" Jeg så spent på ham og kjente en murring i kroppen. "Sist hun var her på besøk, i forrige uke, så jeg det på blikket hennes. Så ikke du det?"

"Så hva da?" "Blikket hennes," svarte Harald og så på meg med glimt i øyet og et smil rundt leppene. "Hun så på deg. Virkelig så. Særlig på brystene dine."

"Åh?" Jeg så ned på brystene mine og kjente at de stivnet ved tanken på at Kari hadde sittet og stirret på kroppen min. Jeg fant ikke tanken avskrekkende. Tvert imot. "Har du lyst på henne?" Harald smilte svakt da jeg bestyrtet møtte blikket hans. "For hvis du har det, er det helt i orden. Inviter henne hit i morgen, så tar jeg meg en sykkeltur på et par timer imens." "Er du gal, jeg kan da ikke..."

"Visst kan du det," avbrøt han og strøk en finger såvidt over den ene, stive brystvorten. Genseren var tynn og berøringen kjentes godt gjennom stoffet. "Og du har da lenge hatt lyst til å prøve jentekos, har du ikke?" Han bøyde seg nærmere og kysset meg på halsen, hvisket inn i øret mitt så det kilte og spredte gåsehud nedover nakken: "Nå har du sjansen til å prøve. Har du lyst?"

"... jeg..." Jeg nølte, lukket øynene og nøt hånden som fant veien under genseren og opp til et av brystene. Hånden lukket seg rundt, masserte. "Du kan ikke sykle nå, det er jo snø ute og glatt og..."

"Spar deg for den unnskyldning," smilte Harald og brettet opp genseren min. "Hovedveien er oppkjørt og bar for snø. Har du lyst?" Han tok den ene brystvorten i munnen og sugde lett. "Ja, jeg har lyst," hvisket jeg spent og nøt det han gjorde, det sitret helt ned i musa. "Hvis du er sikker."

"Sikker?" Harald reiste seg og dro av seg joggebuksen. "Du skulle sett det samme som meg, da hadde du også vært sikker. Hun satt der i sofaen og drømte om å bore ansiktet m