Jeg kjente berøringen under bordet, det samme bordet vi sitter ved hver dag under morgenmøte, lunsj, samarbeidsmøter og personalmøter. Varmen fra låret og leggen hennes presset seg mot meg liksom bølger av glede. Jeg kikket forsiktig opp, sjenert, skjelven og varm. Et blikk så varmt, ømt og vennlig- Bare et lite sekund før hun fortsatte å prate om budsjettet, som om ingenting hadde skjedd.... Det var mange rundt bordet, men bare jeg var ør av forelskelse. Hun fortsatte å presse seg mot meg, jeg nøt det selv om jeg hadde hjertebank og skalv ørlite grann på hånden. Jeg presset meg tilbake mot henne og tiden sto stille, hun virket uberørt og berørt på samme tid....... Hadde hun forstått, gikk det an å se det? At jeg var så håpløst forelsket i en kvinne, min egen sjef, gift og nesten 10 år eldre enn meg. Jeg som hele livet har kjempet mot disse følelsene, en evig kamp....... jeg har ikke tall på hvor mange menn jeg har vært sammen med bare for å døyve smerten og lengselen etter en kvinne....
Hun hadde gjort dette flere ganger i det siste og jeg var like forvirret og glad hver gang.....Vi pratet aldri om det, det var som om det ikke skjedde, Og kanskje skjedde det ikke, var det innbilling, ønskedrøm? bare tilfeldig at vi kom til å sitte så nær hverandre? men hva med blikket, det var noe i øynene hennes..........
Dagene gikk og det eneste jeg hadde var en gretten samboer og drømmene mine. Og det nærmet seg jul….
Fredag 8 desember var det god stemning på jobben, de fleste hadde meldt seg på årets julebord og alle gledet seg til god mat og kanskje en dans.
Det eneste jeg tenkte på før festen var henne, håpet vi kom ved samme bord. Jeg tok på meg det fineste jeg hadde og satt lenge framfor speilet , sminket meg etter alle kunstens regler.
Vi kom ved samme bord, ble sittende rett ovenfor hverandre. Det ble en koselig middag og praten gikk greit , maten og drikken var upåklagelig. Etter alle talene og julesangene skulle det danses, noen hadde allerede blitt l... Les hele novellen
