Terassen

Jeg kvitterte for nøklene og fant fram til leiligheten øverst i komplekset med utsikt mot havet. Det stemte ganske nøyaktig overens med beskrivelsen i brosjyren, en enkelt innredet leilighet i øverste etasje med stor terasse vendt mot stranden, havet og horisonten. Vifta sto på da jeg kom inn i rommet og persienne filtrerte og dempet det sterke lyset utenfor. Jeg kastet klærne på senga og gikk inn i dusjen – flyturen satt i kroppen og gjorde meg litt svimmel da jeg lukket øynene og lot vannet stråle mot ansiktet og nedover kroppen. Jeg lot være å tørke meg med en gang og kikket ut på terassen. Jeg åpnet døra og kjente vinden rundt anklene. Leiligheten jeg hadde fått lå ytterst på en av de mange smale armene som strakk seg ut av komplekset. På hver arm var det to leiligheter som lå parallelt med hverandre og delte samme terasse. Jeg ble selvfølgelig nysgjerrig på hvem som bodde ved siden av meg, og håpet at det ikke ble for mye mas.

Døra var lukket og persiennene var trukket ned hos naboen, så jeg dristet meg ut på terassen med et lite håndkle i hånden, i tilfelle. Rekkverket rakk meg til livet, jeg hvilte albuene mot kanten og kikket ned på stranden. Det var tre etasjer mellom meg og mylderet av mennesker der nede. Da hørte jeg at det gikk i døren hos naboen, jeg vendte på hodet og fikk øye på en dame som stakk hodet ut. Hei, sa hun og smilte mens hun gransket meg med blikket. Fin rumpe du har, sa hun. Jeg skyndte meg å dekke meg til med det lille håndkleet og reiste meg opp. Beklager, sa jeg og forsøkte meg på et smil. Hun slo døra opp og gikk ut på terassen. Hun var kliss naken. Jeg synes det er deilig å kjenne sola på hele kroppen, jeg, sa hun. Hvis du ikke har noe i mot det? Hun lente seg over rekkverket. Fin utsikt, ikke sant, sa hun. Hun hadde en fin svai i ryggen og sto lent framover med strake bein. Jeg ble stående å se på rumpa hennes. Utsikten ja, sa jeg, kjempefin. Jeg trodde ikke at det var noen ved siden av, skjønner du. Jeg lente meg over rekkverket igjen, og vi ble stående sånn en liten stund. Mens vi småpratet og kikket på livet der nede lot jeg håndkleet falle. Du, sa hun, hadde du giddet å hjelpe meg med å smøre ryggen min, jeg kommer ikke ordentlig til der, skjønner du.

Sololjen ligger på stolen der, sa hun, før