En hjelpsom sykesøster
Matpakkene stod på spisebordet så det skulle være lett for Anders og Jan-Christian å få de med seg når de pakket bilen. To store pakker med nybakt brød og godt pålegg, det skulle ikke mangle på noe. Britt Libakken stod ved den klukkende kaffetrakteren og tittet ut av vinduet. Skyene begynte å bli mørkere og hun så trærne på bakkekammen ned mot havnehagen og sjøen hadde begynt å svaie i den tiltagende vinden.
Sauene som gikk i glennen opp mot skogen så pjuskete ut av regntung ull. Hun pustet lettet ut av tanken på å slippe å sitte hele helgen i en svett idrettshall og se på amatørhåndball i 16 årsklassen. Det var ikke det at det skjedde så mye der hjemme på den lille gården ved Åsevannet. Et populært fiskevann sommerstid, men ganske avsidesliggende om vinteren. Den lille gården lå idyllisk til ved vannet, sammen med skogen og snaufjellet som ikke var så langt unna. Ideell for beite til sauene, men tungdrevet som inntektsgivende enhet i det store bildet.
- Vil du ha hundeburet over i kassebilen?
Anders slang spørsmålet til henne på vei gjennom entreen med de stappede sports bagene i hendene. Britt svarte som på autopilot.
- Ja …
En systematisk og kald organisering av reisen til håndballcupen. Hun var bare en del av maskineriet, en aktør som var programmert til å gjøre sin del. De var blitt vanedyr og hun hadde blitt usynlig i sin definerte rolle. Hun følte at ektemannen Anders så henne som den grå og tilstedeværende konen som alltid var klar for å utføre kjedelige og lite flatterende oppgaver.
Datteren deres hadde flyttet til Tromsø og var i sitt 3 siste år på høyskolen. Katrine hadde etterlatt seg et gapende hull i det tidligere så trivelige hjemmet for mamma Britt Libakken. Gården som hadde vært så etterlengtet å overta da barna var små, som hadde gjort henne så lykkelig. De hadde fått ordnet så mye, den gangen da plassen var som himmel på jord.
Nettopp … den gangen …
- Kan jeg bli med Karsten og Espen på den fjellturen jeg snakket om mamma?
Jan-Christian stod med telefonen i hånden og ventet på avklaring for å skrive sms tilbake til kameraten sin. Britt sukket og så på ham. Han hadde blitt så stor så alt for fort, men også b
(Logg inn, og les hele sexnovellen)