Hikkeren

Vi befinner oss på et av Norges små studiesteder. Det er slutten av nittiårene og et nytt studieår har ganske nylig startet. Sannsynligvis er det slutten av august. Det er fortsatt milde netter og befriende lenge til eksamen.

Det var en slik natt jeg traff henne på gangbrua. Med raske skritt og høylydt hikke nådde hun meg igjen.

– Prøver du å skremme elgen, spurte jeg i det hun passerte.

Hun bråstoppet, og så rart på meg.

– Jeg mener, med de lydene du lager, den hikkingen… Jeg merket hvordan stemmen min falt ut, og følte meg med ett temmelig dum. Humor har egentlig aldri vært min sterke side.

I månelyset så hun ganske blek ut. Blek, lubben og sortkledd, men med et ganske søtt ansikt. Langt svart hår sto som en vilter sky rundt hodet. Fra en skinnsnor rundt halsen hvilte en Torshammer på et velutviklet brystparti. Det var i tillegg tydelig at hun var temmelig full og hadde et ganske illevarslende blikk. Jeg var i ferd med å ønske meg et hull i bakken da hun med ett brøt ut i latter.

– Du, nå glemte jeg helt å hikke, sa hun. Det der må være den teiteste kommentaren jeg har hørt i kveld, men takk skal du ha.

Dermed var det gjort. Sammen ble vi stående ganske lenge og prate, mens vi kikket ned på de få bilene som var ute og kjørte på denne tida av døgnet.

¬– Dette er jo nesten som i Fucking Åmål, sa hun og spyttet over rekkverket.

– Heh, vi skulle vel begynt å kline også, flirte jeg.

- Nei, jeg tror egentlig jeg har fått nok av det for i kveld, svarte hun.

Hun virket med ett så tankefull. Jeg spurte henne hva det var. Først ristet hun bare på hodet. Så fosset historien plutselig historien ut av henne. Hun fortalte hvordan hun hadde vært på diskoteket med noen venninner. Der hadde hun møtt en fyr og blitt sjarmert totalt i senk. Så da han inviterte på nachspiel hadde hun ikke tenkt seg to ganger om før hun forlot venninnene og ble med ham hjem. Hun hadde sett for seg et rolig og hyggelig nachspiel for to. Gjerne i en seng. Lykken var stor til hun oppdaget at ”hjem” betydde hjem til forloveden hans, der det var fullt hus og stormende jubel.

- Hvem faen er det vel som mener nachspiel når de ber med seg ei jente hjem på nachspiel?

Jeg visste ikke helt hva