Jeg hadde jobbet litt overtid på kontoret. Gadd ikke gå hjem denne fredagskvelden og vite at dette lå og ventet på meg på mandag. Derfor satt jeg alene på kontoret og fikk unna papirarbeidet. Jeg visste ikke at Sjefa fremdeles var her. Ikke før jeg så skyggen hennes gjennom den ruglete glassveggen, rett før den forsiktige bankingen på døra lød. Hennes banking. Jeg kremtet. Jaha?
"Bare kom inn." Døra gled opp og jeg løsnet på slipset da Sjefa tittet inn. Det halvlange håret hennes var satt opp i en kledelig, kontoraktig topp og brillene hjalp på det sjefete utseendet, sammen med dressjakken og det smale, korte skjørtet i samme mønster. Hun smilte. "Sitter du her enda?" "Ja," smilte jeg tilbake, la penna fra meg, og lente meg tilbake i kontorstolen da hun lukket døra bak seg og kom inn. "Ville ikke la mandagen få overtaket med dette." Jeg gjorde en feiende bevegelse over det rotete bordet mitt. Sjefa nikket.
"Jeg vet åssen du har det, slik har jeg det også. Men jeg vet en bedre måte å gjøre det på." Sjefa kom mot meg og jeg syntes brått at hoftene hennes vugget mer enn vanlig. De røde skoene hennes glinset med ett så klart mot meg og øynene mine gled oppover de slanke, sortkledde bena. "Å få unna papirarbeidet?"
"Og redde mandagen." Uten å slippe meg med blikket la hun hånden på den ene kanten av bordet og med en rask bevegelse hadde hun feid alle de løse papirarkene ned på gulvet. Svosj, borte. Bare telefonen sto igjen. Jeg svelget, løsnet på slipsknuten og så med ett det blikket i øynene hennes som jeg i skjul hadde gått og drømt om, slik alle v... Les hele novellen
