Het hyttenabo

Jeg heter faktisk Anders, selv om jeg er adoptert fra Jamaica..

Mine adoptiv foreldre hentet meg der da jeg var 1år. Nå er jeg 25, og snakker norsk som en innfødt.

Adoptivfar drev et større logistikkfirma og var ofte på farten, og min hjemmeværende adoptivmor fulgte gjerne med på turene.

For ca. to år siden var de i Tyskland og bilen deres kolliderte i tett tåke på autobahn. Alle omkom, og dermed satt jeg igjen i Norge med minner..

Men ikke bare det, på grunn av firmaet etterlot de seg en god del penger som jeg passet godt på.

Helt til jeg ble voksen og fikk interessen for fjelluft, jakt og fiske. Etter mange helger i telt fant jeg ut at jeg ville bygge meg hytte.

Jeg kjøpte en halvstor tomt i utkanten av et hyttefelt og fikk i løpet av våren og noe av sommeren opp reisverket. Da sensommeren og høsten meldte sin ankomst brukte jeg alle helger og fridager til å bygge. Siden jeg er utdannet snekker og dessuten holdt på med ingeniørutdanning, så passet det godt med en liten "oppfrisking av faget".

Nærmeste nabo er småbarnsfamilie med 2 unger i 2-5 års alderen. Fortellingen jeg nå skal fortelle stammer fra en helg med mye dårlig vær og lite effektiv hyttebygging.

Det var fredagskveld, og jeg hadde allerede fått gjort en del arbeid. Hadde endelig begynt med isolasjonen, men trælet en del med kløe fra den helvetes isolasjonen. Da klokka ble 21 bestemte jeg meg for å gi faen. Lei av å klø håpet jeg at en av mine naboer kunne låne meg sin dusj.

Rune (mannen i småbarnsfamilien) hadde hjulpet meg litt med byggingen og nevnt at hvis jeg måtte låne dusj eller toalett så hang nøkkelen til hytta deres i vedskjulet. Jeg gikk nedover mot hytta deres og oppdaget at lyset var tent i stua og at røyk kom fra pipa.

Jeg banket på døra og skulle akkurat til å banke igjen da Marit åpnet døra. Hun ble overrasket over at jeg stod i døren så sent og unnskyldte seg med at hun drev å pakket ut litt bagasje og at det var grunnen til at hun brukte litt tid på å åpne.

"Hei, jeg lurte på om du kunne låne bort dusjen til en isolasjonsmann med alvorlig kløe?" spurte jeg med en humoristisk tone.

"Klart, gjør det! Husker da vi bygde og hvor fælt det klødde." lo hun til