En vakker sommerdag i juni så jeg ham. Drømmemannen. Med halvlangt brunt hår, et vakkert feminint, men mannlig ansikt med de vakreste blå øynene som kunne trollbinde deg på lang avstand. Han lå på stranden i bar, solbrun, hårløs, muskuløs men vakker overkropp, og en liten badebukse som skulte det som skulle fjerne jomfrudommen min. Han var den mest fantastiske mannen jeg noen gang har sett, og jeg, som fortsatt ikke hadde funnet en plass å ligge på siden stranden var full, ble bare stående og se på ham. Jeg la ikke en gang merke til at han så meg, og fant ut hva jeg så på. ”Liker du det du ser?” spurte han plutselig. Jeg ble litt overrumplet, og blunket flere ganger før jeg klarte å få frem: ”Hæ?” Jeg gikk litt nærmere den vakre mannen, og han sa, ”Du sto der i flere minutter og så på meg uten å blunke, så jeg lurte på om du likte det du så..?”
Jeg kunne jo ikke vite med sikkerhet om han også likte menn, dessuten kunne han ikke være en dag over 18, så jeg prøvde å ro meg ut av det på den mest heterofile måten jeg kunne tenke på der og da: ”Vel, sorry hvis du trodde jeg så på deg på den måten, jeg bare sto og prøvde å finne ut hvor jeg skal få tak i en plass på den stranda her...” ”Det er sikkert plass her hvis du har lyst..” sa han, og flyttet seg litt, slik at det ble plass mellom han og barnet som bygde sandslott på moren sin ved siden av ham. ”Vel, ehh, jeg har vel egentlig ikke tid.. Jeg må.. ehm.. i butikken skjønner du!” Han skjønte vel at jeg løy der jeg sto, når jeg kjente blodet strømme til ansiktet mitt, og jeg ble rødere og rødere. ”Ja vel ja”, svarte han. ”Du vet at det er søndag i dag?
Men jeg kan nå uansett innrømme at jeg har sett litt på deg altså, selv om du så visst ikke så på meg, men det er liksom litt vanskelig å unngå når du ligger på magen rett foran meg her..” ”Når har jeg gjort det?” spurte jeg undrende, selv om jeg visste at jeg hadde lagt meg rett foran ham med vilje dagen før. ”I går, ” svarte ham smilende med et eller annet budskap bak jeg ikke helt forsto. ”Men nå kan det jo hende at du ikke er som meg da, så jeg skal ikke bry deg med det hvis det plager deg. ”Er som deg? Hvordan da?” Jeg så på ham spørrende, men et lite håp om at han skulle innrømme noe stort. ”At jeg er homo vel..?” Et skinnende lys
(Logg inn, og les hele sexnovellen)