Det var mye folk i baren. Hundre, kanskje flere. Noen jeg kjente? Antagelig ikke... Med forsiktige skritt gikk jeg videre inn. Her var alt, unge gutter- såvidt lovlige, voksne menn- såvidt levende... Jeg ble stående lenge å se på en ganske kjekk gutt som satt alene i et hjørne. Han virket verdensvant. Som den fyren som tør å gå ut på byen alene, tør å gå på et homsested uten å dra med seg en haug med venner og kjente. Han satt med sigaretten i den ene hånden og ølglasset i den andre. Blikket festet han ikke på noe, han bare var til stede, uten å gjøre forsøk på å få kontakt med noen. Håret var ravnsvart, øyenbrynene kraftige, og jeg så musklene under den hvite T-skjorten han hadde på seg... Kraftige overarmer, store brystmuskler. Jeg gjettet alderen til et sted mellom tyve og treogtyve. Han var gutt! Han var skikkelig! Enkelt kledd, lys dongeribukse og hvit T-skjorte. Men han var solbrun og deilig. Egentlig passet han ikke inn her, ikke blant homser. Han så ikke ut som en. Men fordan ser en homse ut? Jeg hadde egentlig aldri tenkt over det. Det er liksom de femi, syltynne, som har lys stemme og fancy klær, som man tar for å være homofil. Ikke en macho gutt, med enkel påkledning og et veldig straight utseende. Jeg gikk til baren.
- En pils, sa jeg med litt forsiktig stemme. Fyren bak disken gav meg et granskende blikk. "Du er ny her du" følte jeg han tenkte. Det var rart... jeg var ikke ny. Jeg var nettopp fylt tyve og hadde visst at jeg var homo i snart fire år. Men aldri hadde vel jeg gått på et homsested... Aldri hadde jeg søkt kontakt med gutter. Det gjorde man bare ikke. Ikke når du er seksen år, kommer fra en gudsforlatt bygd på østlandet og det som forventes av deg er at du skal overta både gård og grunn om noen år. Studieturen til Oslo hadde forandret mitt syn på dette. Nå sto jeg og så utover folkemassen, som stadig ble flere... Fyren med musklene i hjørnet satt der fortsatt. Jeg kunne ikke forstå hvorfor ingen satte seg ved siden av ham. "Nå eller aldri", tenkte jeg og gikk bort til bordet hans. Han så opp på med. Myste med øynene og smilte litt forsiktig i det jeg gikk forbi. Hvor jeg hentet motet fra, aner jeg ikke, men to sekunder senere hørte jeg meg selv si...
- Kunne jeg få sitte?
- Be my guest, sa han og slo elegant ut med hø
(Logg inn, og les hele sexnovellen)