Thea og jeg hadde vært gode venner i er par år nå. Ingen av oss var vel med i den ”kule” gjengen på skolen, selv om vi ikke var mobbeofre av den grunn. Vi bare var litt annerledes. Litt roligere, fant ikke på så mye sprell og falt på den måten litt utenfor den ”populære gjengen.” Ungdomsskolen kan virkelig være en hard tid for mange. Spesielt hvis man må gå gjennom den med få venner som kunne støtte en.
Den gangen i åttende føltes det helt naturlig for meg å ta kontakt med Thea. Vise henne at noen faktisk bryr seg. Vise at hun ikke trenger å sitte alene i kantina hver dag. At hun ikke trengte å hele tiden møte blikk som bare passerte henne i gangen. Jeg hadde riktignok ”min” lille gjeng på tre likesinnede, men oppmerksom som jeg er hadde jeg altså lagt merke til denne jenta. Hun var rolig, sa lite, bare snill og god. Også gjorde hun noen veldig sjarmerende krumspring med øynene hver gang hun ble litt ivrig i en samtale.
Jeg husker enda gleden og overraskelsen i øynene hennes den dagen jeg satte meg ned overfor henne i kantina og presenterte meg. Vi begynte i tiden etter dette å møtes ganske ofte, og vi snakket snart om absolutt alt. Jeg var ikke klar over at jeg hadde denne egenskapen da, men jeg har gjennom årene fått en virkelig høy stjerne blant vennene mine når det kommer til tillitt. De forteller meg alt. Også ting jeg kanskje ikke egentlig vil vite. Men jeg har aldri hatt problemer med å akseptere at de gjør det, siden jeg ser at de ofte virkelig trenger noen å snakke med. Thea var den første jeg fikk et sånt forhold til. Det føles så godt. Det å ha noen som stoler på deg helt til bunns. Noen som villig kryper opp i armkroken din, og vet at de bare kan sitte der så lenge de vil.
Sommerferien ’96 var vi seksten år, og ferdige med ungdomsskolen. Vi var mye sammen disse ukene. Fant stadig på ting, og reiste gjerne på små turer sammen. En sen kveld tok vi bussen ut på Bygdøy for å gå en tur i måneskinnet. Det er veldig fine turveier der ute, og på kvelden er det så fredelig og rolig. Man hører det summer litt i skogen, hører vannet plaske forsiktig mot fjæresteinene og kanskje lyden av en gammel snekke som tøffer inn fjorden.
Vi ruslet gjennom løvskogen, og kom frem til Paradisbukta. Det var helt folketomt på bå
(Logg inn, og les hele sexnovellen)