Vårt første møte

Det begynte å bli sent.

Utenfor pøste regnet ned. Sikkert forsinket av været tenkte jeg. Jeg hører døren åpnes bak meg og det rasler i vått tøy. Beklager at jeg er litt sen, sier hun. Det går bra sier jeg og gir tegn til at hun skal sette seg ned.

Jeg ser på henne. Skal jeg ikke få en klem engang? Spør jeg litt lekende. Jo selvsagt svarer hun og reiser seg igjen. Klem utdeles og hun beklager at hun er litt våt. Det skal man da aldri beklage sier jeg, og ser på henne og smiler lurt. Hun skjønner hva jeg sikter til og rødmer lett. Det dukker opp en søt servitrise som blidt spør om hun vi ønsker noe å drikke, mens hun proffesjonelt plasserer en meny foran hver av oss.

Jeg bestiller en flaske rødvin til bordet og vi ser videre på menyen. Vi velger begge en lett suppe som forrett, og indrefilet til hovedrett. Min kan dere bare vise frem pannen til, sier jeg og smiler. Eh, min kan godt stekes litt mer. Medium, sier min venninne. Servitrisen smiler og går for å hente vin til oss. Jeg lar henne prøvesmake. Det er jeg som har valgt vin, og jeg kjenner den godt fra tidligere. Vi har enda ikke utvekslet navn. Jeg liker det best slikt.

Hun smiler og vi kjenner begge på den gode stemningen i rommet. Jeg har en liten gave til deg sier jeg og smiler. Tar opp en liten eske som er pent pakket inn i et papir med en dyp rødfarge. I det hun skal åpne den stanser jeg henne. Du kan åpne den og freshe deg opp litt samtidig sier jeg og smiler lurt. Hun smilet og takker litt usikkert før hun unnskylder seg, reiser seg opp og går i retning toalettene. Jeg nyter en slurk med vin og betrakter lokalet og gjestene. Stort sett kjedelige mennesker konstaterer jeg litt skuffet. Men der kommer servitrisen igjen. Hun smiler og spør om jeg likte vinen. Ja den er perfekt svarer jeg smiler og legger ikke skjul på at jeg betrakter kroppen hennes, du er en flott pike sier jeg. Hun rødmer litt, takker for komplimentet og haster videre.

Min venninne kommer tilbake og setter seg ned. Hun ser litt forvirret ut men jeg ser hun har gavepapiret i vesken.

Var instruksjonene klare spurte jeg. Hun rødmet. Ja sier hun litt usikker. Fint sier jeg og setter meg tilbake da servitrisen kommer med forretten. Jeg ser hun lener seg litt ekstra når hun serverer