Tatt av politiet

Jeg var 17 år første gangen jeg ble tatt av politiet. Jeg arbeidet den gangen som torpedo, og tross ung alder hadde jeg allerede altfor stor erfaring fra et hardbarket miljø. Et miljø fullt av farlige mennesker, og dop og vold overalt.

Jeg hadde blitt arrestert av tre politimenn hjemme hos en kompis av meg, og nå satt jeg i baksetet i en politibil med håndjern på. Redd var jeg ikke. Jeg var nok heller forbannet for å bli tatt for noe jeg faktisk ikke hadde gjort. I hvert fall ikke denne gangen. Bakdørene åpnet seg, og en politimann på hver sin side satte seg inn og ned ved siden av meg. Den tredje politimannen satte seg inn foran, og startet opp bilen.

«Nå skal du bare ta det helt med ro» sa politimannen som satt til høyre for meg. «Jada, bare slapp av, så ordner det seg nok skal du se» sa kompisen hans som satt til venstre for meg. Bilen skjøt fart i trafikken, og selv om ikke klokken var mer enn åtte om kvelden var det allerede blitt mørkt der vi kjørte av sted.

Jeg hadde på meg en utvasket dongeribukse, og jeg tenkte på den lille klumpen med hasj jeg hadde i venstre lomme. De hadde ikke ransaket meg enda, men jeg regnet med at dette var noe av det første som ville skje når vi ankom politistasjonen. Politimannen til venstre satt plutselig så jævlig tett inntil meg, så jeg spurte om han gadd å flytte litt på seg. Sjåføren foran satte på radioen, mens politimannen til høyre for meg begynte å le.

«Liker ikke du litt ekstra kontakt med menn da?». Jeg svarte nei til mannen til høyre. «Det var da synd for deg» sa mannen til venstre for meg. Jeg kjente en stor hånd legge seg på låret mitt, og jeg kunne ingenting gjøre da hånden hans gled nedover mot skrittet. Hånden til politimannen til venstre for meg, la seg over skrittet mitt, og jeg kjente hvordan hånden hans begynte å kna på meg. Hånden hans gled over buksene mine, og jeg kjente hvordan han grep rundt utstyret mitt og klemte til. «Deilig gutt du er» sa han, mens han flirte over til politimannen som satt på andre siden. Sjåføren lot som han ikke fikk med seg en dritt av hva som foregikk i baksetet i politibilen.

Politimannen til høyre for meg satte seg også nærmere meg, og han trakk i høyre foten min, slik at jeg sprikte med beina. Han ba ko