Klinikken

Det var en regnfull oktoberdag at min kone og jeg satt hos vår fastlege og klaget vår sak. I det siste hadde vi begge vært deprimerte, og vi følte vi befant oss i en blindgate. Det dårlige humøret gikk utover både våre lyster og vårt engasjement på alle plan. - Er det ikke noe du kan gjøre for meg og Knut? spurte Eva den hvitkledde legen vår som satt og bladde i noen papirer bak skrivebordet. - Tja.....svarte legen og myste over brillekanten mens han vurderte oss. - Jeg vet om en klinikk, men den er veldig spesiell og driver annerledes behandling, sa han alvorlig. -Hva mener du med annerledes behandling? skjøt jeg inn. Legen rettet seg opp i stolen, snurret rundt og hentet frem en brosjyre som lå bak han i bokhyllen. - Her, les om dette stedet svarte han og fortsatte.

Jeg grep brosjyren og tittet på forsiden. Eva lente seg over meg for å se hun også. Stedet het noe så romantisk som "Sommerfugl Klinikken", men da jeg leste underteksten kjente det stakk litt i magen:

"Seksuell terapi og praksis i over 10 år," sto det nederst på brosjyren, og det var dette ordet "praksis" som fikk det til å krible litt. Hva mente de egentlig med det? Jeg overlot hele brosjyren til Eva, og hun begynte å lese inni den.

Legen og jeg ble sittende og prate om ukens fotballresultater mens Eva leste. Etter noen minutter kikket hun opp og smilte: - Dit skal vi, sa hun direkte til legen. Kan du ordne oss plass der? Legen nikket bekreftende, og sa at han skulle forsøke å ordne oss plass før jul. Vi forlot legerommet, men pratet ikke mer om klinikken. Jeg la bare merke til at Eva smilte litt for første gang på mange måneder. Og det tok jeg som et godt tegn. Jeg ville ikke vite mer..

Ukene gikk og vi pratet ikke mer om legebesøket, men første dagen i desember lå det et anonymt brev til oss i postkassen. Eva åpnet konvolutten ute på kjøkkenet, men straks hun skjønte hva det var, kom hun gående ut til meg i stuen. Hun viste meg brevet og pekte på sommerfugl-logoen oppe i høyre hjørne. Hun satte seg deretter på fanget mitt og vi leste brevet sammen.

Vi hadde fått plass på klinikken neste helg. Videre skrev de at vi ikke behøvde å ha med noe, for klinikken sto for antrekk som skulle brukes under oppholdet, og at de med hotellstandar