Utvekslingsstudenten

Vi er et gift par, godt bosatt på et småbruk i nærheten av et større tettsted i Telemark. Vi har bodd sammen i nærmere 15 år og er og ser ut til å forbli barnløse. Min kone er 35 år, jeg passerte 40 for et par år siden.

Vi har de fem siste årene hatt utvekslingsstudenter boende hos oss i skoleåret. Disse har vært fra ulike land i Europa, og bestått både av gutter og jenter. Vi bestemte oss for at vi skulle ta imot en student også for det året som skulle komme, og denne gang gav vi uttrykk for at vi gjerne tok imot en mannlig student. Våre erfaringer var at noen av de mannlige studentene lettere kunne ta og hjelpe til litt med noe tyngre arbeid på gården, selvfølgelig mot godtgjørelse.

Vårt ønske ble innvilget og på høsten skulle vi ta imot vedkommende. Vi hadde på forhånd brevvekslet litt med årets student. Han var amerikaner, 18 år, fra en gård eller farm som han skrev, og det passet jo oss ypperlig.

Han skulle komme til Gardermoen flyplass og avtalen var at jeg skulle hente ham der. Vi hadde på forhånd avtalt at jeg skulle ha et lite skilt med navnet hans på, slik at det ikke skulle by på problemer med møting.

Stor var min overraskelse når en høyreist kraftig negergutt kom imot meg med et smil, tok meg i handa og presenterte seg som Joseph. Det var vår nye student. Jeg så for meg Irenes (min kone) reaksjon på at han var en kullsvart svær neger.

På kjøreturen hjemover som tok noen timer ble Joseph og jeg etter hvert godt kjent, og han viste seg å være en virkelig trivelig kar. Han hadde i flere år drevet med basketballspill i Amerika, noe som hans lengde på 1,97, passet godt med.

Hans andre interesse passet veldig bra med min hobby, nemlig svømming. Jeg har i flere år svømt 2 ganger pr. uke, en flott form for trim. Han hadde vært aktiv svømmer i noen år, men uten den helt store suksessen, så nå var det hobbysvømming. Vi avtalte raskt at han kunne jo slå lag med meg på mine svømmeturer, det ville være en fin måte å komme med i lokalmiljøet på.

Vel hjemme på gården, ble vi hilst hjertelig velkommen av Irene. Hun var nok en smule overrasket, men det så ikke ut som det var noen negativ overraskelse. De to kom raskt like godt overens som Joseph og jeg hadde