Fotball Kampen

Jeg og Pappa kom hjem fra fotball kampen min, han sa ikke et neste ord til meg på vei hjem. Jeg kunne se lange veien at han var veldig skuffet over meg, vi hadde tapt kampen. Mangen ganger virket det som om han var mer opptatt av fotballen enn det jeg var. Vær gang vi tapte en kamp fikk han meg til å jobbe 10 ganger hardere med fotball til vi vant en kamp, åså måtte jeg alti sitte å hørre på vor dårlig jeg var.

Da vi kom hjem hoppet jeg fort i dusjen, vanligvis når jeg dusjer pleier jeg altid å ronke, men nå når jeg viste at pappa kom til å snakke om hvor dårlig jeg var mistet jeg helt lysten. Da jeg var ferdig i dusjen tok jeg bare på meg en bokser og å ei t-sjorte å gikk inn på rommet mitt. Jeg stoppet opp i dør åpningen, jeg var ikke så veldig gla for å se faren min inne på rommet mitt, han satt i sengs mi. - Hva gjør du her inne? sa jeg akuratt som om jeg ikke viste det. - Jo, du sjønner, det gjelder den kampen deres, eller det gjelder de fleste kampene du har spilt i det siste, dere har tapt så mangen kamper i det siste, å det må vi få gjort noe med. Kom å sitt her gutten min. Sa pappa mens han klappet handa i senga mi. Jeg gikk bort å satta meg, men jeg følte det var noe som ikke stempte for det virket litt rart at pappa ikke hadde begynt å kjeftet og fortalt hvor dårlig jeg var alerede.

Det virker som det ikke hjelper å bare snakke til deg, å få deg til å trene mer, så jeg tror vi må prøve med noen andre metoder, så har du noen forslag? sa pappa og så spørrende på meg. - nei, vetikke det er jo ikke bare meg det står på. sa jeg å så ut i luften. - det er der du tar feil, men vi kan jo begynne me å gi deg straff for ver gang dere taper. sa pappa og så veldig rart på meg, jeg ble nesten redd. - som hva da? sa jeg og så spørrende på ham. Så pluttselig tok han tak i meg og slenkte meg ned over låren hans, jeg ble så forskrekket at jeg vikk ikke til å reagere. Han startet å rise meg, jeg prøvde å komme meg løs men han var forsterk. - Dette er hva som kommer til å skje med deg vær gang dere taper en kamp, å dette er bare noe av straffen, sa han mens han gidde meg ris.

Jeg ropte stopp, slutt, men han hørte ikke på meg han gjore det bare enda verre, så sluttet han å rise meg. Endelig tenkte jeg nå er det over men neida, ha