Som en trofast DL i relativt mange år, har jeg så smått våget meg utenfor de fire veggene hjemme med bleie på. Selvfølgelig småfeigt at jeg da oppholder meg på steder det er bortimot umulig å bli oppdaget. Men vi kan alle ta feil!
En dag bestemte jeg meg for å jobbe utover kvelden i butikken hvor jeg jobber, for å få ryddet litt opp. Da fikk jeg for meg den ideen at dette ville være et perfekt øyeblikk å ha på seg bleier på arbeidsplassen. Jeg skulle jo tross alt arbeide alene, og til en stengt butikk kommer jo ingen!
Etter fullendt åpningstid, var det en sliten gjeng som satte igang med låsing og oppgjøret for dagen. Det hadde vært en småhektisk dag, og lite hjalp det jo at gradestokken strekte seg over 30 grader i skyggen. Da er det jo også fint at aircondition anlegget er fra krigens dager og plukker bort kun noen få C'er fra bakerovn til smelteverk.
Omsider var det tid for hjemreisen, som for min del betyr knappe 100 skritt og et par dusin trappetrinn. Høflige og vennlige som vi er vinket vi farvel til hverandre og jeg startet den "tunge" veien hjem (Alt er tungt når den rød streken dytter på tall høyere enn ens alder). Med lite til overs for værgudene, som kastet på oss sydentemperaturer i værste stria på jobb, tok det heldigvis ikke lang tid før jeg sto foran "hjem kjære hjem" skiltet på døren og rotet etter den rette nøkkelen.
Vel hjemme, var det å kaste av seg arbeidstøyet, skeine Grandiosaen inn i ovnen (som ungkar er man jo SÅ kreativ i matveien), dumpe ned i stolen foran pc'en med kald Cola og en velfortjent røyk. Så begynte tankene om bleier å skvette opp bak pannebarken. Jeg begynte allerede å glede meg til å komme meg tilbake på jobb, og allerede nå kjente jeg trangen til å slippe på litt væske. Men nei, det fikk vente. Det blir ikke våte bleier av å tisse i do! Etter nøye omregning fant jeg ut at det hadde sklidd ned en del liter drikke i løpet av dagen, og tanken på hvor våte de bleiene kunne bli i løpet av kvelden, ga meg reisning der jeg satt.
Etter nok en liter flytende og to rappe sigaretter, roper pizzaen på å komme ut. Jeg kaster meg over den av frykt for at den skal slippe unna. Etter en halvspist sirkel kommer jeg på at det egentlig er for varmt til å spise og at jeg ikke
(Logg inn, og les hele sexnovellen)
