Rød vinterkveld

Mørket har overrumplet deg, og du er ikke hjemme, på langt nær. I følge klokken hvis du sammenligner med tidligere hadde du hatt god tid, nå er hjertet i halsen og du begynner å småløpe. Pupillene dine er store, prøver å venne seg til det mørket som kveler alt i rundt deg. Du tar snarveien, den uten lys, sjakktrekk. Du holder armene dine foran ansiktet, prøver å føle deg fram, samtidig som du prøver å unngå kvister, steiner som kan få deg i ubalanse, forsinke deg ytterligere. Høstluften er rå og brutal, du kjenner hvordan den river i huden din, hvor kaldt det er for kjønnet ditt, du har ikke truse på, bare en trang lys dongeribukse, det er sånn du vet jeg liker det. Du vet du ligger tynt an, at når det er mørkt så skal du være hjemme, senest. Du prøver å koke sammen en unnskyldning, men vet at det ikke hjelper mot herren din. I stedenfor bestemmer du deg for å være ydmyk, du vet at du ikke har vært så flink til det, vil ta deg sammen og vise at du takler oppgaven, lille slave.

Du prøver å åpne ytterdøren forsiktig, snike deg, den er låst. Du roter febrilsk igjennom vesken for å finne nøkkelknipen, og med nervøse, neglebitende fingre låser du den opp, slår den igjen bak deg med et voldsomt dunk. Inngangspartiet, stuen, alt er mørkt. Du puster ut, får tilbake pusten og kan kjenne hvor dårlig utholdende du er, at du burde starte å trene, ikke nå og da, men skikkelig. Du sniker deg opp trappen til andre etasje, småløper men samtidig lager du minst mulig lyd. Lysbryteren lar du være av, vil ikke røpe hvor du er, hvor jeg kan finne deg, du trenger tiden. Baderomsflisene er kalde, du er barfot, og de sender ilinger gjennom resten av kroppen. Baderomsdøren er lukket, men ulåst, du har ikke lov til å låse noen av dørene hjemme. Knappene på buksene dine river du med en elegant bevegelse, drar den ned til anklene. Du er glad for at du fortsatt har underlivspels, hvis ikke hadde du frøset ihjel. Fitta di er nummen, du stryker over den mens du setter deg ned på doskålen. Sprer bena, leppene, og lar tisset treffe vannet titalls centimeter under deg.

Ytterdøren er ulåst, og selv om hele huset er mørklagt så vet jeg du er hjemme, det er bare å finne deg, katt og mus. Jeg slenger frakken i fra meg på en ledig stol, åpner skjorten befriende og beste