En bil høres i oppkjørselen. Remy drar meg opp fra fanget sitt og plasserer meg med en rødmende rumpe å sengekanten. Han tar tak i håret mitt og drar hodet forsiktig men bestemt bakover. ”Nå kommer Marius og Andreas, så nå oppfører du deg! Jeg er lei av dette tullet ditt, og jeg forlanger respekt fra deg! Så fra nå av så skal du snakke høflig til meg! Hvis ikke så får jeg bare gjenta det jeg nettopp gjorde, til du lærer deg! Så, få på deg buksa og kom inn i stuen snart. Forstått?” Jeg nikker. ”Ja Mester.” Det ringer på døra, og du går og åpner. Jeg lukker døra til soverommet og ser på rumpa mi i speilet. Den er rød over alt, og litt øverst på lårene. Det svir, og jeg legger de kalde hendene mine på hver sin side. Kjenner på den gode varmen en liten stund før jeg får på meg bukse og truse, tørker øynene og går ut.
”Ida, hent noen øl til oss. De står nederst i kjøleskapet.” Du ser på meg. Jeg kjenner med en gang trangen til å si nei. Slenge en frekk kommentar. Gjøre noe, som får frem det sexy sinte lynet i øynene dine. Skulle tro jeg kunne lære, jeg satt jo i benken og kjente rumpa mi svi ennå, men likevel… Kameratene dine var jo her, du ville aldri gjøre meg noe da… Jeg smilte så søtt jeg bare kunne og sa ”kan du ikke bare hente dem selv vennen?” Du så kaldt på meg. ”bare gjør det, nå! Okey?” ”Neei.. jeg sitter så godt, bare vent litt, jeg går snart.” Jeg tør så vidt å møte blikket ditt etter setningen har falt. Når jeg til slutt ser opp, har jeg klart det. Øynene dine lyner mot meg. ”Ida!” Sier du bare. Jeg reiser meg motvillig og går mot kjøkkenet, men passer på at du får med deg at jeg himler med øynene av deg til Andreas.
Kvelden går i lignende modus. Dere drikker noen øl, jeg har cider, uten å kjenne noe videre av det. Praten går løst, og jeg er kanskje litt for løsmunnet. Den ene frekke kommentaren etter den andre faller ut av munnen min og jeg ser du er irritert. Likevel klarer jeg ikke oppføre meg. Etter en stund ber du meg om å slenge en pizza i ovn... Les hele novellen
